Onsdag 21. januar 2009
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele januar 2009 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
20. Januar 2009 |
22. Januar 2009  |
Kaja:10:23 I gårkveld fikk jeg lagt inn masse bilder fra søndagen da vi var på Disney-on-Ice.Det er så rart med disse pillene jeg tar... Jeg hadde jo tenkt at når jeg skulle være hjemme etter operasjonen ville jeg få masse tid til overs til å gjøre forskjellige småting som jeg ikke får tid til ellers. Sånn sortering av bilder og lese pensum og lignende. Men med disse sterke smertestillende jeg går på har jeg null konsentrasjon. Klarer ikke å lese lange setninger og hvertfall ikke tekststykker. Skikkelig sløv. Så jeg venter på at bommullen skal vike. Det blir skummelt for jeg gruer meg til smertene. |
 Folk i avisen20:09 Einar er i avisen:http://www.aftenposten.no:80/nyheter/iriks/article2878731.ece En annen artig nyhetssak: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1230896.ece Altså... Mannen GLEMTE igjen kona på butikken? Og brukte 7 timer på å kjøre en strekning på 10 mil??? Ruth er også i avisen idag, i papir-utgaven av EUB. De har vært og tatt bilder av barn som leker i snøen. Men hun snur seg litt bort så man ser bare lua og ikke ansiktet hennes, og så ville jeg ikke ha fullt navn i avisen, så jeg sa de kunne skrive fornavnet men ikke ettenavnet hennes. Resultatet er at billedteksten, som ramser opp flere barn, alle de andre med etternavn, får det til å se ut som Ruth er søsteren til Keven og heter Pedersen til etternavn. Jaja. Forøvrig har de i den artikkelen, med et utvalg på 6 barn fra barnehagen, klart å få med TO som heter Kevin og én som heter Keven! Det er ganske godt gjort. :p Lurer på om det navnet er veldig vanlig her ute? Det er litt... spesielt. Det er en artig ting med å bo på landet. Folk vi kjenner dukker opp i lokalavisen rett som det er. Monica og Roar har vært i avisen, og nå også Ruth! :-) |
Marius:Kundeservice er viktig.Jeg har i det siste lagt merke til noen firma som virkelig forstår det der med kundeservice. Og det gjør at jeg selvfølgelig kommer tilbake til dem senere. Her er noen eksempler fra dagliglivet. - Montér på Dal: Jeg forsøkte å komme i kontakt med dem for å prøve å få kundeavtale. De var vanskelige å få tak i og "rette person" var ikke særlig interessert. - Montér på Jessheim: Salgssjefen tok i mot meg, tenkte seg litt om og så gav han meg et kundenummer. Bare ved å spørre så får jeg nå rabatt på alt jeg handler der. Normalt ca 30% rabatt (tilbudsvarer bare 10% rabatt og noen byggevarer 40% rabatt). Jeg kommer typisk i kassa, de slår inn varene og det står "970 kr". Så oppgir jeg kundenummer og vips står det "795 kr" istedet. Det slår meg som en veldig lur ting. På kvitteringen står det hvor mye rabatt jeg har fått på hver vare. Hvis jeg ikke har lyst til å dra til Jessheim med henger så kan jeg bare sende en mail til dem med hva jeg trenger, så får jeg det levert på døra dagen etter, og regningen i posten med 45 dager gratis betalingsutsettelse. - Dekk 1 i Bærum: Jeg har to ganger kjøpt dekk der, fått oppgitt priser på forhånd, og når jeg har fått lagt på dekk og skal betale så er alltid regningen på en hundrelapp eller to mindre enn det jeg fikk oppgitt. - norek.no: Skal jeg kjøpe inn ting her på vegne av firmaet så må jeg passe på at det blir levert på døren mens det er noen her som kan betale for varene der og da, så vedkommende må få firmaets bankkort og pin-kode. Men jeg vet ikke engang *når* det blir levert, så ofte må bankkortet "gjemmes" på kontoret og flere mennesker få vite hvor det er og hva som er koden. - amiento.no: Kan bestille hva som helst til firmaet. Varene havner hos meg eller på nabokontoret hvis det ikke er noen her, regningen havner i økonomiavdelingen. - elfa.se: Kan bestille på nett eller på forhånd eller bare gå innom butikken og hente varer. Regningen havner i økonomiavdelingen. - Den aller største grunnen til at jeg handler på Kiwi fremfor de andre matbutikkene i området er at på Kiwi så slipper jeg å ha en tier å putte på handlevogna, i de andre butikkene så ender jeg ofte med å måtte først gå i minibank og ta ut penger og så stille meg i kø for å få vekslet til en tier. Det er ikke gøy med to slitne unger på slep. - Jeg får fremdeles av og til telefoner fra kunder jeg har hatt på tidligre arbeidsplasser. Da sier jeg jo selvfølgelig "Du må ringe xxxxx" men jeg passer på å også si "Men ring tilbake til meg hvis du ikke får hjelp der". Det er aldri noen som ringer tilbake, men jeg får mye tilbakemeldinger om at det gir et bra inntrykk. |