Tirsdag 18. juni 1996
Tilbake til hele juni 1996 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
17. Juni 1996 |
19. Juni 1996  |
| Sted: | Malta |
Marius:Våknet opp andre dag i Malta, med en aldri så liten fyllesyke klokken 7, jeg tenkte at dette ble sikkert en av de få dagene for meg selv denne sommeren, så jeg tenkte å farte litt rundt. De andre studentene var på jobb, og Andrew skulle på Universitetet for å jobbe med et prosjekt som skulle inn på fredag.Etter en kjapp browsing gjennom Arrival Guiden til IAESTE Malta bestemte jeg meg for å gå ned til Naxxar road, og ta en buss derfra til Valetta, det skulle visst gå mange av dem. Naxxar road var grei nok å finne, men det var ikke lett å få de Malteserene til å forstå at jeg lurte på hvor bussen gikk.. j¢ss det stod jo i Arrival Guiden at alle Maltesere snakket Engelsk... dengang ei... Maltesiske busser er et kapittel for seg selv. Hvis du tenker deg en god, gammeldags buss med litt runde kanter og slikt, og så morfer du denne med en '57 De Soto, hva får du? jo, en buss med haifinner!!! Ikke bare det, neste gang tar du en Cadillac eller en Buick, Det finnes ikke to like busser her, og alle er over¢st med en masse krom, og griller som en egendesignet, enten etter modell fra en god gammel bil, eller bare rett fra fantasien. Det ser ut til at alle bussene er inredet og dekorert både inni og utenpå av sjåf¢ren, og at hver sjåf¢r "eier" sin egen buss. Jeg må huske på å ta noen bilder av dette... "Valetta" sa jeg til ham, og gav ham en 5 pund seddel (lire) og etterpå tellet jeg at jeg hadde fått igjen 4:88, aha... 12 cent for biletten. Valetta var kaos. Jeg gikk av bussen, og skj¢nnte ingenting. Jeg gikk den ene av to mulige veier, og pr¢vde å se ut som jeg visste hvor jeg skulle... hm... hvorfor ser alle så rart på meg... jeg havnet nå borti noe gater, og etter en del virring fant jeg til slutt hovedgaten i Valetta, og trasket litt rundt. Det var lite folk så tidlig på morgenen, og ikke så overveldig varmt. Jeg kj¢pte et kart over Malta, og noen postkort. Jeg greide til og med å finne postkontoret og kj¢pe noen frimerker. Jeg fant en som så ut som en politimann, og pr¢vde å sp¢rre ham om veien til "Evans Building" Dette var nemlig Merchant Street, hvilket skulle tyde på at "Department of Wireless Telegraphy" skulle være i nærheten. Politimannen visste ikke (eller skj¢nnte ikke sp¢rsmålet), men han stoppet en hel masse mennesker helt til en kunne fortelle at "Evans Building" jo, det var "Last block on the right" Helt i motsatt ende av gaten fra der jeg var nå. Jeg takket, og skred til verket. Kj¢pte en 7up på veien, det var begynt å bli varmt, og fyllesjuken kom sigende innover. Evans building viste seg å være på rett sted, det måtte være her, en stor steinbygning i akkurat samme "limestone" som alt annet, men denne gangen med solide gitter forran vinduene. Jeg måtte inn, og der stod det et skilt med "Wireless Telegraphy first floor" f... tenkte jeg, betyr det f¢rste etasje eller andre etasje tro? Det så ikke ut som de hadde noe med radio å gj¢re de som stod i k¢ i f¢rsteetasje, så jeg pr¢vde meg en trapp opp, og Bingo! Der var det. Jeg fikk oppmerksomheten fra han bak disken, og forklarte at jeg skulle hente amat¢rradiolisensen min. Han ja "Yes, wait" og tok en telefon. Etterpå så sa han "Yes, wait", og da jeg hadde stått 5 minutter forran disken så han på meg og sa "Yes, wait". Da satte jeg meg på en stol. Plutserlig så han brevet fra "Prime minister's office" som jeg hadde lagt på disken hans, og da sa han "Yes, wait" og ble borte en stund. Så kom han tilbake, og sa "Yes, wait", og etter en liten stund ble jeg geleidet til en annen luke, hvor det satt en som i hvertfall skj¢nte hva jeg sa. Da gikk det ikke lenge f¢r jeg var i boks. Det var en hel kvittering som skulle fylles ut på de LM5 jeg betalte, og det tok jo sin tid. Det er f¢rste gang jeg har sett en Offentlig Tjenestemann telle på fingrene for å finne ut hvilken måned i året August er... Han telte to ganger for å være sikker. Det var i hvertfall tydelig at jeg hadde kommet til rett sted, radioen som stod oppe på et skap i enden av kontoret bar preg av det. Der stod det en krokodilleklemme sånn passe plassert ifra enden av antennen, og en leding gikk ut av vinduet og oppover *smil*. Så, til slutt skulle jeg få kallesignal, og da kom det en annen, som snakket bra Engelsk til en forandring, med boken. Det var en håndskrevet protokoll med navn og addresse til alle som har 9H... lisens... Kanskje ikke helt sånn Statens Teleforvalning gj¢r det? Jeg fikk faktisk velge kallesignal i 9H3W. eller 9H3Z. seriene. Jeg var ikke helt ved mine fulle fem, og sa, at det var det samme, det, så han tok den f¢rste ledige, 9H3WF. I ettertid slo det meg jo at jeg burde valgt 9H3WW (three double Whisky :-). Men gjort er gjort... Da jeg sjanglet ut av Evans Building tenkte jeg at jeg måtte fixe noe mat. Jeg gikk litt oppover Merchant Street, og kom endelig over et sted der det stod "Cheese and ham sandwitches". Ok, bedre enn ingenting tenkte jeg, og sikkert bra for fyllesjuken. Det skulle vise seg at det jeg fikk var av slik sort at du i Norge ville blitt bura inn for å kalle det 1) Skinke 2) Ost 3) Sandwitch eller 4) Mat. Men teen var OK (bestilte te etter erfaringen på Tycho Brahe Observatoriet med Kristian og Odd-Rune :-). Her kom også anledningen til å ta Stedet i åsyn, og skrive et par kort. Odd og Hege ble de heldige vinnere, og det ble med de to stemnings rapportene der. Stedet, var egentlig ikke så bra, når jeg tenkte meg om. Jeg f¢lte meg nesten som hun i Blå der jeg satt blant villt fremmede mennesker, og mer enn fullstendig ikke passet inn i det hele tatt. Så godt som alle som var der var tatoverte og så ut som brygge sjauere, selv om det ikke var ved havna. Og, i beste Chungking Express stil kom det også innom en politimann som skulle ha lunsj. (Men hun bak disken var ikke like pen). Det var også tydelig at det ikke var te det gikk på, halve butikken var full av kasser med cola, og det hang Maria-bilder på veggene... kult... Så skulle jeg ta turen til Universitetet og hilse på Andrew igjen. Det var ikke så lett det heller. Jeg fant faktisk en turistinformasjon, midt i hovedgaten i Valetta! (slå den!) Det begynte å bli litt folksomt og på turstkontoret snakket de bra engelsk! Jeg fikk kart, og info om at buss 41 og 42 gikk til Universitetet. Der sluttet flaksen... Jeg kom jo ut på "Central Station" i Valetta, to meter unna der jeg hadde gått av bussen i sin tid, fra motsatt kant... Der var alt bare fulltsendig kaos, busser kom og gikk, og det var ikke noe innlysende system i det hele tatt om hvor busser kom og gikk og nummer, etterhvert fant jeg ut at 40, 44 og 48 bussene kom på omtrent samme sted, og jeg gikk rundt og frem og tilbake og pr¢vde å finne et sted å ta 41/42 buss... Det var ikke noe oppmerket, og tydeligvis var plassen delt inn i annkomst, avgang og parkering, en eneste gang så jeg en 41 buss, men det må ha vært på ankomst, i hvertfall ble jeg kasta ut, med noen Maltesiske h¢fflighetsfraser som sikkert betydde enten "Stikk av din jæ... utlending" eller "Desverre, denne bussen går bare hit, hvis du skal til Universitetet så må du ta bussen fra rundt hj¢rnet der". Jeg satset på det f¢rste, og tilbrakte ennå en halv time med å vasse rundt f¢r jeg oppdaget at området rundt hj¢rnet som jeg hadde avskrevet som parkeringsplass ikke var det, men derimot plassen der 41 og 42 bussen gikk fra... En ting skal Bussjåf¢rene i Malta ha, de er i hvertfall hjelpsomme med å lære oss Maltesisk, de nekter plent å snakke et ord utenlandsk, så jeg måtte selv finne ut hvor universitetet var. Plutserlig så jeg et skilt med "Pederstrian access to University". Jeg plinget, og bussen stoppet. Jeg så rundt meg og så ikke annet enn lysegule "limestone" byggninger... eh.. hvor er universitetet, tro? Men, så la jeg merke til at det var en annen som hadde gått av samme bussen, med en Filofax (tm) under armen...aha! Han gikk i stikk motsatt retning av skiltet, det så riktig ut. Jeg fulgte etter. Vi l¢p over motorveien, klatret over midtrabatten, over neste kj¢rebane, inn gjennom et hull i gjerdet, over en mur, og så ble han borte, men det var en slags sti blant trærne, og snart kom jeg til en lysning. Der var det en vei, jeg tok den ene veien, og kom til noen bygninger som så litt nyere ut, og blant annet var det en som det stod "Bank of Malta" på. Hm.. Maltas svar på Fredrikke? Yes! Jeg gikk i retning av der det var flest flagg, og endte opp ved noe som ikke kunne være annet enn en hovedinngang (det stod flere brusautomater utenfor). Etter litt virring rundt kom jeg på at studenter sikkert snakket Engelsk bedre enn gjennomsnittet, og, du snakker; "Jo, IAESTE kontoret, jeg lurer på om ikke det er i nærheten av AIESEC kontoret? De driver å flytter litt rundt. Kom skal jeg vise deg.". Og der, var det kjentfolk, ja. Andrew drev og jobbet med prosjektet sitt, en propell på 5 meter skulle monteres på en aksling, han hadde beregnet akslingen til å bli 32 cm i diameter, kalkulert med vekten og diameteren her i en masse utregninger av type opplagring og tannhjulsoverf¢ring, og selvf¢lgelig akkurat nå som han hadde hatt 6 uker på seg, og den måtte leveres på Fredag, kom han på at 32cm, s¢ren, det er mye... regneregne... skulle vært 12cm... argh... alt må gj¢res omigjen, og alle utregninger og tegninger var laget for hånd... her hadde et dataprogram virkelig kunne gjort nytten... Så ringer Simon opp, og lurer på om jeg vil treffe min arbeidsgiver samme dag.. jo.. klokken tre? ok. Nå var den ca 11. Det skulle gå bra. Jeg får til og med låne kontoen til Andrew på Universitetsnettet for en liten telnet hjem, sende litt email, or irce litt. greit! Etter å ha gått lei av dette setter jeg kursen til IAESTE kontoret igjen. Andrew har virkelig lyst til å kj¢re meg tilbake til Lija, eller i hvertfall til Msida der jeg kan ta buss 40 direkte til Lija, der University Residence ligger. Neida, beroliger jeg ham, han har litt for mye å gj¢re. Jeg finner tilbake til Motorveien, og f¢lger den ned til Msida. Kikker litt på de typiske Maltesiske fiskebåtene (j¢ss er de så små? bare robåter, jo). Og finner buss 40 til Lija uten problemer. Bussen skal liksom gå rett forbi d¢ren her vi bor, men da vi hadde passert nærmeste kirke,og kj¢rte av gårde i stikk motsatt retning av det jeg mente var hjemveien, hoppet jeg likegodt av, gikk tilbake til kirken, og fant University Residence derfra. Der dusjet jeg og skiftet til skjorte og slips, og m¢rke sokker (!) Jeg husker jo Colins ord "We have a shirt and tie dress code at work". Klokken tikket og gikk, og nærmet seg 3 og ble 3 og ble 3:10, og jeg måtte bare ringe til IAESTE kontoret og h¢re hva somhadde skjedd. Jeg slo selvf¢lgelig opp i Arrival Guide, hm... der stod Addressen til IAESTE, Fax nummeret til IAESTE og... hm... ikke noe telefonnummer? Bla-bla-bla... ingen steder noe telefonnummer. Jeg pr¢vde å sp¢rre Stacy om hun visste det, men fikk til svar "IAESTE, hva er det?" ups... tydeligvis var ikke hun IAESTE trainee. Jeg kj¢pte et telefon kort, og skulle akkurat til å sp¢rre etter nummeret til opplysningen, da en m¢kkete Simon kommer og beklager seg over at han hadde visst punktert... Vaske seg, og avgårde til Terranet. Bare for å gj¢re det vanskelig kj¢rte han feil også, slik at jeg garantert ikke skulle finne tilbake dit dagen etter :-) Der traff jeg Colin, Chris, Mark, Max og alle de andre på Terranet, de virket hyggelige, men måtte stikke med en gang... uffda, det så ut som de bare hadde ventet på oss for å kunne reise. Et kjappt kikk på maskinrommet, og vi var ute igjen, og tilbake på University Residence. 8:30 neste morgen h¢rtes greit ut. Kvelden var grei, den også. Desverre kloret de Sv¢mmebassenget klokken ni hver kveld, slik at vi kunne ikke bade, men en en cola (magen husket fremdeles gårdsdagen) og en fotballkamp var ganske OK, Det er g¢y med fotball når det er så mange fra forskjellige land der, som heier på forskjellige lag. Tror dette var EM eller noe slikt. Og så... pr¢ve å sove... |