Mandag 17. juni 1996
Tilbake til hele juni 1996 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
. ---- |
18. Juni 1996  |
| Sted: | Hjemme/Malta |
Marius:Pappa forsov seg, så jeg tok taxi til Fornebu uten han.Stod i k¢ forran innsjekkingen, selvf¢lgelig i den tregeste k¢en. British Airways. De tok heldigvis den kjempetunge kofferten min uten problemer, jeg ville trodd at den var for tung, menmen... Jeg håpte også at de lot den bli med, den var jo stapp full av elektronikk, selv om det står med store bokstaver at det ikke må være bomber, narkotika eller elektronikk i koffertene. Carry og radioen ble med i håndbagasjen, men ikke noe særlig av ekstrautstyret. Jeg fikk h¢re at British Airways skulle ta seg av å få sendt kofferten min fra Heathrow til Gatwich med tog, slik at jeg ikke beh¢vde å ta den med selv... dette lovet ikke bra... Jeg hadde fått tips om å "fortolle" sakene f¢r jeg reiste ut, slik at jeg skulle få det med tilbake uten å betale toll, og etter en tids kjemping med en informasjons dame fant hun ut at jo, det var visst et sånnt tollkontor der, og der, inne på et lite kott, satt satt det en fyr i uniform og leste en avis, og så ut som han absolutt ikke ventet at det skulle komme noen og ¢nske tjenester derfra. Han sa at Carry var det ikke noe problem med, for den hadde Norsk tastatur, men jeg fikk en lapp for radioen, med serienummer, modell etc. Så var det bare å gå gjennom passkontrollen (hva! skal dere r¢ntgen fotografere PCen og radioen også??? uff uff), og rett (via Tax free og en liter "vargtass") på flyet som var i ferd med å gå. Der ble jeg (selvf¢lgelig) sittende mellom to gamle gubber, som ikke sa et ord hele turen. Maten var OK, omelett, skinke og litt salat, greit nok. Etter to timer var vi på Heathrow, og så var det å komme seg fra borde, og pr¢ve å finne Gatwick. Etter noe forvekslinger mellom "bus" og "coach" fant jeg ut at faktisk halvparten av bussene gikk til Gatwick, både "Speeedlink" "Jetlink" "Airlink" og gudvethvalink gikk til Gatwick, men det må ha vært noe der som konkurransetilsynet i Norge ikke ville likt, for alle bussene kostet 10 pund, som egentlig var litt mye, syntes jeg. Men, jeg kom meg da til Gatwick, og siden jeg allerede på Fornebu på flight BA8988 til Malta. Jeg kortet ned ventingen litt med å gå og spise lunsj på Burger King, og gå i elektronikkforetningen. Jeg greide å styre unna det de hadde av amat¢rradioutstyr (hvilket faktisk var bra utvalg, og veeeeldig billig. Men kj¢pte et fotoaparat og en overgangsplugg til str¢mforsyningen min (jeg hadde alt rappet en skj¢tekabel f¢r jeg dro hjemmfra). Egentlig solgte de bare overganger motsatt vei, fordi de regnet med at folk som reiste fra Gatwick heller trengte motsatt vei. Men, de solgte noe utstyr der med "utenlandsk" plugg, så jeg grede å overtale dem til å selge meg en av de overgangene de brukte til å demonstrere dette utstyret. Etter hvert begynte jeg å bli litt kjent med alle de som satt der i ventahallen, og det så ut som at man (uten å si et ord) ble enige om å sove på skift, slik at noen alltid var våkne, og kunne holde et ¢ye med hverandres ting. Inne på en slik flyplass er vel ikke av de aller farligste steder heller. Jeg våknet med jevne mellomrom, og tok min t¢rn med å være våken, mens jeg fulgte med på at flight BA8988 sakte men sikkert klatet oppover på dataskjermene ettersom timene gikk. Jeg holdt nesten på å gå glipp av oppropet, det var helt utrolig, de ropte det bare opp på maltesisk. Alle de andre flightene, selv den som skulle til manchester ble ropt opp på Engelsk, Fransk og Tysk. Så, plutserlig oppdaget jeg at min flight var kommet opp blant "Now bording", og h¢rte omtrent samtidig "last call" over h¢ytaleren (denne gangen på Engelsk...) Denne gangen var flyturen litt mere behagelig, jeg sjekket inn f¢rst, dvs. klokken 8 om morgenen på Fornebu, og fikk tre seter helt for meg selv, nesten bakerst i flyet (heldigvis ikke-r¢yke fly), og jeg kulle virkelig breie meg ut. Maten var her OK, kylling med poteter, og innskrumpne frossne gr¢nnsaker. Desserten er alltid god hos British Airways. Her fikk jeg også sjansen til å bla litt i fly-bladene, og der var det faktsk ett det stod litt om Malta i, det er jo ganske nylig at BA har begynt å fly dit. Det var også et kart i det ene bladet, noe som kom godt med. Flykapteinen sa vi skulle passere over Paris, og så ned langs vestkysten av Italia og til Malta. Det var ganske klart, bortsett fra en veldig tydelig varmfront et lite stykke borte, så jeg satt med nesen klistret mot vinduet en god del av turen. Jeg så ikke Paris da de sa vi passerte den, men jeg så en masse Alper, som virkelig så flott ut der oppefra, med trollstiger hele veien. Der kunne det vært flott å reise en tur. Og, så kom det et stort vann opp, og jeg tenkte det måtte være Genfer See, det er jo ikke noe annet så stort der, og i enden av vannet var det en stor by, som da måtte være Geneve. Det vil jo da si at vi passerte over Cern. Det var desverre/selvf¢lgelig ikke noe spor å se av noen LEP der ;-). Ikke så lenge etter sp¢r han som sitter bak meg hvaslags fjell det var vi passerte over, og flyvertinnen svarer etter beste evne at det var Alpene, og så sp¢r hun meg om jeg vet hvilke det er, jeg vet da ikke hvilket land vi var i, men jeg kan opplyse om at vi akkurat har passert Geneve, ah... må det være de Sveitsiske Alpene. Hun hadde tydeligvs lagt merke til at jeg var opptatt av det som skjedde utenfor flyet. Etter hvert ser vi havet, Middelhavet! F¢rste gang noen sinde jeg ser det.. Jeg har badet i Svartehavet, og seilt på Marmarahavet, men aldri sett Middelhavet f¢r. New experience... Itaila var gansk kjedelig, jeg så Venezia (hm.. ¢stkyst, sa han ikke vestkyst? Joda, der fl¢y vi over igjen). Etter noen minutter med slapping av kom Sicilia til syne, og swosj over, og så begynte kapteinen å snakke om å feste sikkerhetsbelte og slikt. Jeg så ikke mye, da jeg satt på feil side av flyet for det, men så snudde flyet litt på seg, og en ¢y kom til syne, med ganske mye klipper og fjell, jeg trodde ikke det skulle være så mye slikt på Malta, og der, var det en stor by oppe på et fjellplatå, j¢ss, jeg viste at Malta var et lite land, men så lite? hmm... Åh.. der! Der kom det en noe st¢rre ¢y opp...Ah.. det må ha vært Gozo, den f¢rste ¢ya, det passet bedre, jeg må bes¢ke den en dag. Malta var jo bare byer, jo stort sett ikke noe annet enn lysegule "limestone" hus (¢ya består bare av "limestone" stod det i flybladet). Og så masse kronglete gater over hele ¢ya. Vel nede på bakken. Det viste seg at dette var en av de morsomme flyplassene der man går ut av flyet via en trapp ned på bakken istedenfor å havne rett inn i et hus. Det var faktisk to trapper, og for f¢rste gang fikk jeg gå av et fly ut bakd¢ren! Der! Malta! Oj, så varm den vinden fra flymotoren var.. hm.. j¢ss så varm den vinden fra terminalbygningen var... hmm er det så varmt her hele tiden? Jo, det må være det. Passkontrollen gikk greit, og Malta here I come, og der, utenfor vinduet var Andrew!! Som han vinker! hurra!... Bagasjen... Jeg ventet og ventet og alle de andre fikk sin bagasje, bare ikke jeg... men, der, som den aller siste kofferten på flyet fikk jeg også min. Den var nok av de f¢rste som kom på, med tog fra Heathrow. Og så slepe seg ut, og endelig treffe igjen Andrew, lenge siden sist nå. Andrew hadde med seg to venner som het Andrew og... Andrew.. enkelt. Som man nesten kunne ventet gikk bagasjerommslåsen på bilen Andrew (vinc) kj¢rte i vranglås. (Hahha han mobber alltid "Mariusomobilen"). Men vi tok kofferten i baksetet, bare to av Andrew'ene skulle være med. Jeg har h¢rt mye om maltesere som "They only hurry when they are driving", men jeg synes det var helt greit med pining av bilen, og tuting rundt hushj¢rner, dette må jeg pr¢ve i Oslo... Så var vi der, etter en masse sikksakkkj¢ring og villmannsjakt gjennom Maltas trange motorveier, "University Residence". Her fikk jeg utlevert N¢kkel til rom 211, seng 451... Og var oppegående nok til å sp¢rre om det var 500 senger på rommet... Nei, det var visst bare to, og forel¢big var jeg alene der. Bare to gutter, Adrian fra Nordirland og Thomas fra Tyskland, som jeg deler kj¢kken med nå, det blir nok flere utover. Det var også en del andre der, men det var litt vanskelig å avgj¢re hvem som var fra IAESTE og hvem som var på språkreise/ferie. Det var tre jenter, Finland, Ungarn og... eh... Fra IAESTE, som bor med kj¢kken ved siden av oss, og en veldig grei jente som het Stacy og var fra Canada eller USA eller noe, og som visstnok studerte her. Og en hyggelig, tykk fyr som het Jim fra USA, som viste fram bilder av datteren sin... hm.. sikkert ikke fra IAESTE. Penger må man jo ha, og jeg fikk Tommas til å forklare meg hvordan jeg kom meg til nærmeste minibank. Det var jo sent på kvelden, og hvis jeg ikke fikk ut noe der så måtte jeg vel låne av noen til kvelden. Tro det eller ei, minibanken tok villig imot Kredittkassen kortet, med "Cirrus" merke, og produserte til begges store fryd 20 maltesiske lire! kvelden var reddet! Jeg var i hundre etter å ha gjort ingenting hele dagen, og med så mange ukjente hyggelige folk rundt, samt Andrew "Husker du hvor full du var på SID i Oslo, Andrew?", gikk det ned en del halvlitere med Cisk (¢l) til 1/2 lire per stykk (klynk). Og jeg sov godt om kvelden... |