Onsdag 09. juli 2003 Tilbake til hele juli 2003 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

07. Juli 2003

10. Juli 2003

Kaja har fått sertifikat!

Kaja: 10:25 Jeg har fått førerkort! Hurra!

10:50 Jada, jada, jeg SKAL fortelle mer... Men noen andre ting først: Vår venn og min eks-kjæreste Frode har 30-årsdag idag, Gratulerer med dagen, Frode! Feiringen var på lørdag, men da fikk jeg dessverre ikke vært med. Det var veldig synd, for det var visst en veldig flott fest, og folk jeg ikke har sett på lenge hadde kommet reisende til fra Norge. Jaja, jeg får bare håpe på flere anledninger senere. Det har ikke blitt så mye dagbokskriving i det siste, for etter at vi kom hjem fra Bornholm har vi vært syke her begge to. Jeg har stort sett bare ligget i sengen og spart på kreftene til de siste kjøretimene (søndag og mandag) og oppkjøringen idag. Et par dager gikk også med til å lese "Harry Potter and the Order of the Phoenix". Hvis du ikke vil høre noe om den, så hopp over resten av dette avsnittet. Boken er enda lenger enn den forrige var, og dermed minst tre ganger så lang som de første bøkene. Likevel virker den ikke så lang, synes jeg- Det _skjer_ ikke egentlig noe mer i denne boken enn i de foregående, og jeg leste den ut på like kort tid: To dager brukte jeg på den. Det er veldig gøy å lese om Harry Potter igjen og være i det universet litt, men egentlig er jeg litt skuffet over boken. Som sagt skjedde det liksom ikke egentlig noe. Men man får vite en del ting som kanskje betyr noe i Den Store Sammenhengen, og så bereder den grunnen for de siste to bøkene som til gjengjeld forhåpentligvis blir skikkelig fullpakket! :-) Lurer på hvor lenge vi må vente på neste bok denne gangen... Over til noe annet. Jeg får se om jeg orker å skrive noe dagbok fra Bornholmturen, men sannsynligvis ikke. Jeg har skrevet i stikkordsform hva vi gjorde, (som huskelapp til dagbokskriving) men det blir vel bare til at jeg setter inn de stikkordene og ferdig med det. Men det var i hvertfall en kjempefin tur! Selv om det var litt kaldt og surt og regnet det aller meste av tiden. Av særlig minneverdige ting synes jeg nattevandringen på Hammershus var, samt den veldig gode maten & flotte stemningen vi opplevde på restaurant "Fyrtøyet" i Rønne. Dit vil jeg tilbake igjen, helst en gang jeg kan drikke vin. Det var synd vi ikke fikk hverken snorklet eller badet noe mens vi var der, men det var stort sett for kaldt hele tiden. Når man bare har et trangt telt å komme tilbake til er det ikke like fristende å bade selv om man har våtdrakt. Ellers var menneskene der noe av det mest spesielle med stedet. Det var en ny opplevelse å møte dansker som var så til de grader åpne og imøtekommende overfor fremmede, og især svensker. Jeg er vant til Københavnere som er meeeeget skeptiske overfor svensker, direkte fremmedfiendtlige. Ikke noe av det på Bornholm. Og så har de jo en morsom dialekt som vi fikk hørt litt av innimellom. Men det var tydelig at her hadde man et språksamfunn med mange registre i bruk. Én ting er selve bornholmer-dialekten, som jeg har inntrykk av mest var forbeholdt samtaler bornholmere i mellom. De aller fleste behersket nemlig i tillegg flere av følgende: Svensk, til samtale med svensker (og tildels nordmenn, viste det seg), eller en dansk-svensk variant; standard-dansk til samtale med andre dansker; og tysk, som tydeligvis var øyas Lingua Franca alle nasjonaliteter imellom. (Det var veldig mange tyske turister der.) Ellers var 2CVen veldig snill og trofast og kjørte oss på kryss og tvers av øya så vi fikk sett det meste og noen ting flere ganger. Om morgenen den siste dagen ville den imidlertid ikke starte, og vi måtte dytte den ut fra campingplassen. Det viste seg at den hadde vondt i coilen sin stakkars, men heldigvis fantes det et verksted på øya som hadde en til overs, så vi ble tauet dit av FDM (tilsvarer NAF i Norge) og 2CVen virket som bare det etterpå. Alt i alt må vi vel være enige om at det var en kjempefin tur! Nå blir vi hjemme en liten stund til, vi (jeg) skal til legen igjen på fredag, og så har Marius et møte han skal i den 16. juli. Men så blir vi nødt til å prøve å ta oss en liten sommerferie. Den 4. august må vi være tilbake her igjen, for da skal jeg til legen igjen. Vi får telle litt på knappene hvor mye vi rekker. Stavanger-tur står høyt på listen. Det hadde også vært hyggelig å få en tur til Våler igjen og se hvor stor Xantara har blitt, og så hadde en tur på hytta på Hvaler vært hyggelig å få til. Det hadde også vært fint å treffe venner i Oslo, men vi skal tilbake til Norge igjen ikke mange ukene etterpå, så det kan hende noe må utsettes til da.

11:26 Hm, så var det oppkjøringen, da. Jeg møtte på kjøreskolen 06:45 som avtalt (gjeeeesp!) og så kjørte vi straks avgårde i retning Hillerød. Palle var mer alvorlig enn jeg har sett ham før, og jeg var vel også "tynget av stundens alvor". Jeg pleier ikke å få lov å bruke speilet i høyre side når vi kjører. (Jeg synes det er en underlig ordning, men.) Det er ikke obligatorisk med speil i høyre side, og så bruker kjørelæreren høyre speil til at han selv skal se bakover isteden. Til gjengjeld pleier det å være et lite ekstraspeil under på høyresiden, som er montert så man skal kunne se fortauskanten ordentlig. Nå hadde kjøreskolebilen blitt påkjørt igår, og det lille speilet var vekk! Og ikke fikk jeg bruke høyre speil nå heller, og så jeg som har problemer nok med parkering og slikt! Kjøreturen til Hillerød gikk greit. Det er omtrent 3 mil og tar en drøy halvtime; først litt bykjøring i Køben, så et godt stykke på motorvei og så motorvei klasse B ("motortrafikvej") frem til Hillerød hvor det veksler mellom å være innenfor og utenfor tettere bebyggelse. Vi rakk en liten kjøretur rundt i Hillerød da vi kom frem, og fikk øvd på parkering og 3-punkts-vending en siste gang uten det lille speilet. Så kjørte vi bort og fylte diesel og jeg fikk meg en kjærkommen pause før vi kjørte bort til politikammeret. Vel fremme ble det en liten ventepause før sensor (den bilsakkyndige) dukket opp. I ventetiden viste Palle meg for første gang motorrommet på bilen, men bremsevæskebeholder, batteriet, servovæske, kjølevæske og olje. Så kom bilsakkyndig. Litt knoting frem og tilbake med pass og sykesikringskort, og så satt vi i bilen mens jeg fikk de tekniske spørsmålene. Jeg fikk spørsmål om hvilke krav som er til bilens hjul, pluss litt om lysene. Det gikk fint, jeg hadde heldigvis pugget det igår. Så fikk jeg beskjed om å kjøre avgårde. Da oppdaget jeg at vi hadde parkert litt knotete til, for jeg måtte krysse en sperreflate for å komme ut den veien vi skulle. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, men heldigvis var det masse plass bak oss, så da rygget jeg heller litt bakover før jeg startet. Da vi var kommet igsng syntes jeg det gikk greit; det var akkurat som å følge Palles instruksjoner, høyre her, venstre der etc. Jeg fikk kjøre i noen snille veier med lite trafikk til å starte med, men jeg måtte kjøre forbi sykler mange ganger i starten der. Etterhvert tok han meg med til litt forskjellige typer vei, en stor rundkjøring, en vei utenfor tettere bebyggelse (80-grense) m.m. Men vi kjørte hverken på motorvei/motortrafikkvei eller i sånn boligområde-med-høyre-vikeplikter. Men så fikk jeg beskjed om å parkere inntill kantstenen. Han var visst ikke veldig imponert over prestasjonen min der, jeg hadde visst altfor stor avstand til kanten. Men speilet mitt var jo vekk, så jeg kunne jo ikke se noen ting! Så skulle jeg snu bilen (3-punkts vending) og det klarte jeg såvidt. Det holdt på å måtte bli en 5-punkts vending isteden. Etter den episoden var jeg litt "shaky". Ikke så ille at jeg begynte å gjøre feil, men sånn at ting plutselig gikk litt mer ujevnt og jeg ble usikker. Heldigvis kjørte vi mer eller mindre direkte tilbake til politikammeret derfra. Der sto Palle og ventet. Den bilsakkyndige sa med en gang at "joda, det skulle nok gå" men at jeg måtte love å øve mer på parkering og vognbaneskift. Det siste sa han pga. et sted hvor jeg var litt for sen med å legge meg i høyre fil av to som gikk i samme retning. Jeg vet selv at vognbaneskift er noe jeg synes er ekkelt, men heldigvis var det godt nok da ihvertfall. Så da fylte vi ut papirene og jeg fikk med meg det midlertidige kjørekortet. Det andre får jeg tilsendt i posten. Det midlertidige gjelder kun i Norden, men det holder vel for oss i sommer. Innen 1 måned skal jeg ihvertfall ha fått det permanente. Så da var det bare å vende nesa tilbake igjen mot København. Palle spurte om jeg hadde lyst til å kjøre, og det hadde jeg, så da gjorde jeg det. En ny og merkelig følelse å kjøre bilen nå med mitt eget kjørekort! :-) Palle mente at hvis jeg flytter tilbake til Norge permanent må jeg få byttet den danske inn i et norsk sertifikat. Men det er jo litt dumt, for med det danske har jeg lov å ha 8 passasjerer + føreren, som vel er 1 eller 2 mer enn man kan i Norge. Men Marius sier at kanskje jeg kan få beholde den retten selv om jeg får det byttet inn. Jaja, vi får se når den tid kommer. Marius møtte meg på kjøreskolen og så fikk vi betalt det siste til Palle og snakket litt med ham før vi dro. Jeg ser ham jo mest sannsynlig aldri igjen i mitt liv. Men han har vært en god lærer og det sa jeg til ham. Så for de som skal ta lappen i København; Palle hos Køreskolen på Amager anbefales på det varmeste. :-) Marius fikk kjøre 2CVen hjem igjen, for vi skal begynne på noen veldig snille veier når jeg skal lære meg å kjøre 2CV, tror jeg. Men vi drar vel kanskje over til Malmö idag og hilser på Forden som har stått på verksted og blitt frisk. Da kan jeg kjøre den, hvertfall! :-)

Melding fra mobil: Vi er på vei til Malmø for å leke med Forden. Hihi! Veldig flott dag med utsikt og blå himmel over broen! (09/07 16:13)

(Skrevet fredag 11. juli) Etter at vi hadde spist lunsj dro vi en tur til Diveshoppen på Nørreport. De skal nemlig ha førstehjelpskurs 4., 5. og 6. august, og det passer oss perfekt, for da skal jeg likevel ha masse legetimer på Rigshosptalet her. Det blir den andre dykke-sertifiseringen jeg tar mens jeg er gravid, den inneholder nemlig heller ikke noe dykking! På vei tilbake til bilen stakk jeg innom Dykkercenterets avdeling på Nørreport og kjøpte meg et par hansker. De var veldig billige, kostet bare 175,- kroner, og er i syltynn neopren (1 eller 2 mm) med kunstskinn på fingrene og i håndflatene. De er bare så utrolig myke og behagelige å ha på, og er helt flotte som ekstra isolasjon når det "egentlig" ikke er nødvendig med hansker. Så bar det ut til Dyrehospitalet hvor Neptun skulle til veterinæren for å få helseattest så han kunne være med oss til Sverige. Vi måtte vente en stund selv om vi kom akkurat til timen vår, for det var masse folk og dyr som skulle inn. Da det ble vår tur var Neptun ikke samarbeidsvillig og var skikkelig sprettball mens legen skulle prøve å undersøke ham. Men med litt tvang og litt hjelp klarte hun da tilslutt å få gjort det hun skulle- kikke på øynene hans, kjenne på magen, lytte på hjertet. Hun tipset oss om en spesiell liten dings i plast som skulle være veldig grei å bruke til å få vekk flått med. (Han fikk drøssevis da vi var på Bornholm.) Så skulle han få ormekur, og dyrlegen hadde av en eller annen grunn ikke lyst til å bruke trikset med å dytte den bak i halsen på ham og sørge for at han svelger. Det pleier ellers å funke utmerket med Neptun. Først prøvde hun å gi ham en håndfull med kjeks med pillen innimellom, men Neptun spiste selvfølgelig bare opp kjeksen og lot pillen ligge. Så fant hun Frolic isteden, de er ferske og ikke tørket og så har de hull i midten. Hun puttet pillen inn i hullet og puttet hele Frolicen inn i munnen hans, og så ga hun ham en Frolic til etterpå for å være sikker på at alt ble svelget. Mission accomplished, og Neptun fikk papirene sine. Vi kjøpte med oss masse mat mens vi likevel var der. Vi har noen rabattkort på tørrfôr hvor man får den 6. posen gratis eller hva det var, og nå hadde vi kommet så langt at vi kjøpte de siste sekkene på hvert kort (3 og 7,5-kilos poser), så vi fikk med oss de gratis posene i tillegg. Det ble fire poser med tørrfôr, det. Det var valpefôr, og dette er siste gang vi kjøper det. Nå er Neptun snart ett år gammel og da skal han ikke ha valpefôr lenger. Han kunne ha fått voksenfôr allerede, men de rabattkortene gjaldt ikke på kryss av hvalpe-/voksenfôr, så da måtte vi bruke opp det først. I tillegg hadde de Hills Science Plan på hermetikkboks, og jeg tenkte at jeg ville se om Neptun liker det, så vi kjøpte en boks. I tillegg kjøpte vi en stålkam til å børste ham med og en flått-pinsett. Hun som satt i skranken mente den var bedre enn den plast-dingsen legen anbefalte, fordi den (plastdingsen) oftere gjorde at hodet ikke fulgte med. Pinsetten så litt vanskeligere ut å bruke, men det går vel.

Så var tiden kommet til å dra til Malmö. Vi dro hjemom en snartur og spiste litt og tok med papirer og slikt, og så dro vi avgårde i 2CVen. Planen var å kjøre til Tårnby, ta toget derfra til Malmö central og så bussen ut til bilverkstedet. Toget går raskere enn å kjøre bil (hvertfall enn 2CVen), og er mye billigere, hvertfall hvis man bare er en. Men nå var vi to + hunden som skulle ha togbillett, så etter litt tenking bestemte vi oss for å kjøre bilen over broa isteden. Da slapp vi dessuten buss i Malmö. Mens vi kjørte over broa fant vi frem telefonnummeret til verkstedet, og så ringte jeg dem for å høre når de lukket. Det var kl. 17, og klokka var da litt over 16 eller noe. Men det skulle vel gå fint. Marius brukte GPSen (og PDAen) til å finne veien til verkstedet, og vi rakk det i god tid. Vi fikk betalt og fikk en mer eller mindre kryptisk kvittering med hva de hadde gjort på bilen. Så kjørte vi en snartur i Forden for å sjekke at alt var i orden. Det virket det som det var. De hadde skiftet olje og justert forstillingen og gitt den nye dekk og strammet håndbrekket og festet eksosanlegget og festet den ene frontlykten, ihvertfall. Da vi kjørte en tur hørte vi at de ikke hadde klart å få vekk skranglelyden fra eksosanlegget helt, men det var i hvertfall blitt mye bedre. Så kom det mest spennende: Vi skulle kjøre ut til parkeringsplassen på Svågertorp, og nå hadde vi to biler, så nå skulle vi kjøre en hver! Jeg har aldri kjørt 2CV før, så Marius kjørte den, mens jeg kjørte Forden som jeg jo har kjørt masse i Norge. Neptun ble med Marius, og siden han kunne veien og kjørte tregest bil kjørte han foran, og så fulgte jeg bare etter. Det var spennende! Ute i trafikken alene for første gang! Og så jeg som aldri har kjørt i Sverige før heller! Det gikk helt fint, heldigvis. Jeg har jo kjørt bil alene før, men bare på de lukkede øvingsbanene med kjøreskolen. Det eneste som var dumt med å være alene i bilen var jo at det ble mer ensomt og stille, ingen å skravle med!

Vel fremme på Svågertorp hadde de gjort om betalingssystemet så man måtte ha billett for å kjøre inn på parkeringsplassen. Marius kjørte inn med 2CVen, mens jeg ble stående utenfor å vente. Etter langt om lenge kom han tilbake, og da kjørte vi en tur med Forden. Jeg kjørte. Først tok vi E6 sørover, men jeg hadde ikke egentlig lyst til å kjøre på motorvei, så etter en stund fant vi en frakjørsel og tok av der. Husker ikke hva det het der, men det var ganske fint og koselig og veldig midt ute på landet i Sverige. Vi kjørte litt på måfå og kom gjennom en liten by og videre ut på landet etterpå. Der så vi plutselig et skilt med "Severdighet" og en plakat med "Jordgubbar", så da tok vi av der. Vi fulgte noen veier som ble mindre og mindre og dårligere og dårligere til vi fant jordbærstedet, men det viste seg å være bare selvplukk, og vi var ikke egentlig i form til det. Så kjørte vi tilbake og da så vi severdigheten- en gammel ruin av et eller annet slag. Det var masse folk på vei dit til fots og i bil, så mange at vi fant ut at vi ikke orket. Istedenfor kjørte vi tilbake mot Malmö langs en mindre vei, og stoppet og kjøpte is på en bensinstasjon. Men da var jeg sliten, så da fikk Marius overta kjøringen. Vi dro til Svågertorp hvor bytting av biler var litt mer kronglete enn vanlig på grunn av det nye parkeringssystemet, men det ble da en orden på det og, og så kom vi oss av gårde med 2CVen igjen i retning Køben.

På vei tilbake snakket jeg med Frode. De (dvs. Frode, Rune Th., Trond og Aleks) var ute på byen og drev og prøvde å finne på et sted å spise middag. De lurte på om vi ville være med. Jeg har ikke sett Rune siden før han dro til Australia, som er 1 3/4 år siden, og han hadde lyst til å treffe oss og hunden. Men hunden kan jo ikke være med på restaurant, og de hadde dessuten ikke så mye penger, så etter litt tenking fant jeg på å invitere dem hjem til oss på middag isteden. Og etter at de hadde snakket litt sammen takket de ja til det. Klokka var ti på åtte da vi kom hjem, og SuperBrugsen på hjørnet her stenger åtte, så vi måtte bare kaste oss rundt og komme oss til butikken. Der plukket vi med oss masse poteter, noen forskjellige typer kjøtt og det av grønnsaker som så friskt og godt ut. Jeg hadde en plan med potetene, resten måtte vi improvisere. Vel hjemme igjen så leiligheten mildest talt bomba ut, etter at vi hadde vært hjemme og syke i fem dager uten ork til å gjøre noe som helst husarbeid. Marius fikk feid gulvene, ryddet og vasket badet, mens jeg tok kjøkkenet og fikk skylt og stablet all oppvasken og vasket det vi trengte til matlaging. Det var for sent å sette på oppvaskmaskin (ikke lov etter åtte om kvelden her). Da kjøkkenet var ryddig (nok) og jeg kunne gå igang med maten ringte jeg Frode og sa fra. De var skrubbsultne, så de skulle hive seg i en taxi og kom hit. Heldigvis var de mange nok til å holde hverandre med selskap mens Marius og jeg laget mat og dekket på bordet. Og de hadde til og med med seg øl! En bekymring mindre... Vi hadde bare en six-pack eller noe sånt i huset fra før. Og så endelig ble maten klar. Det var stekt kalvefilet, stekte kyllingbryst og stekte svinekoteletter, poteter stekt i langpanne med olivenolje, salt, pepper, merian og rosmarin (og fløte mot slutten av steketiden), peppersaus á la Marius og stekte grønnsaker á la meg (eller Julienne)- strimlet gulrot, purre og spisskål, grønne bønner og sjampinjong (brun og hvit) i skiver. Heldigvis har vi godt utvalg i vin, så det var ikke noe problem. Jeg pekte ut hvilke som jeg mente kunne brukes (i praksis alt unntat hvitvinene og de som skal langtidslagres) og så valgte de seg en Bordeaux. (Se vinsmaksnotat) (Jeg måtte smake bittelitt.) Jeg synes ikke egentlig det var så værst klart til å være en improvisert middag til 6 personer med kun 5 minutter til å handle og ingen tid til å planlegge. :-) Og det ble vellykket, alle syntes det var god mat og greier! Så satt vi og spiste og skravlet til klokka ble litt over 2 om natten. Da ble Aleks litt bekymret for han skulle på jobb dagen etter, og så tuslet de seg avgårde. Da hadde Neptun og Marius gått og lagt seg alt, utslitt etter dagens strabaser. Og jeg hadde vært våken siden klokken 05:00, som altså blir over 21 timer...

Marius: 07:22 Det er litt kaos i gata her om dagen. Det er to "gjenger" med arbeidere som driver og gjør ting. For det første så er det noen som driver og skal skifte taket på byggningen her vi bor. De er nå i fasen der taket rives og hives i containere. For det andre er det "Kvartersløft" i bydelen her, slik at det bl.a. skal nytt dekke på alle veiene her. De to siste dagene har dette ført til litt kollisjoner utenfor her hos oss.

07:24 Takarbeiderene har fått opp stilasene sine, og hadde plassert to containere i gata utenfor her, og var i god gang med å hive takdeler ned i containerne. De hadde også satt opp sine egne "stopp forbudt man-fre 7-15" skilt rundt der. Så, her i går, kom de som skulle legge nytt veidekke. De flyttet vekk containerne, og begynnte å legge noe veidekke. Først så sprutet de noe oljelignende på veien og så grus oppå der. Jeg vet ikke om de hadde avtalt med tak-menskene at de fikk lov å flytte conteinerne, men tak-menskene fikk i hvertfal ikke gjort noe med taket i går.

07:28 Så i dag da jeg gikk morgentur med Neptun så jeg at tak-menskene hadde fått tak i en kranbil fra de del hadde leid containere av som drev og prøvde å sette tilbake containerne. De la store treplater under containerne for å ikke skade det nye dekket, så det er mulig at de var venner, tross alt. Men, Det store problemet i dag var at vei-menskene hadde snudd på "stopp forbudt" skiltene til tak-menskene, slik at en eller annen tulling med en rød golf hadde parkert rett under der "snablen" til tak-menskene skulle tømme skrotet sitt. Så de stod veldig og klødde seg da vi gikk forbi, de hadde fått manørert den ene av containerne sine inn så tett de turte på golfen, og så var han med kranbilen på vei bort.

07:31 Tak-menskene var passe sure, og en av dem gik bort og tok i passaskjerdøren, og oppdaget at den var åpen. Da ropte de og hoiet til kranbilen om at han måtte komme tilbake, og så tok de bare og dyttet golfen ut av veien, og jeg tror de fikk manøvrert på plass den andre containeren også. Jeg aner ikke om golfen hadde alarm, men hvis den hadde så tror jeg ikke den gjengen hadde hatt noe som helst skrupler med å sette av den alarmen. Jeg tror han med golfen blir overrasket når han våkner og skal på jobb :-)

Vin: Chateau Hourton, St. Estephe, Bordeaux 1997: Mørk svartfiolett farve, men ikke dyp, mer gjennomsiktig. Flotte syrer og ettersmak av pepper. Tørr. Varm smak, god!

Kommentarer til siden: