Tirsdag 08. oktober 2002

Tilbake til hele oktober 2002 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

07. Oktober 2002

09. Oktober 2002

Sted:	København
Middag:	Pølser m/potetstappe

Kaja:

09:36 Månedens tema på nettdagbok.no er "Noe jeg husker fra da jeg var liten". Siden det er jeg som har foreslått det, får jeg vel nesten skrive om det også da. Det er allerede en uke inn i oktober, og ingen har skrevet om månedens tema enda.

Jeg husker veldig mye fra jeg var liten. Enkelte ting husker jeg fra før jeg fyllte 2 år. Da jeg prøvde å tenke igjennom hva jeg skulle skrive om nå, dukket det bare opp vonde minner. Alle gangene jeg har driti meg ut, gjort noe dumt, opplevd noe trist, blitt såret, vært slem.. sånne ting. Og det hadde jeg ikke egentlig noe lyst til å skrive om. Wixit, du som kan sånne psykologiting, du kan kanskje forklare meg dette?

I mange år har det vært en spesiell episode som vi har regnet som den første jeg husker. Det var sommeren 1979, da fylte jeg 2 senere på høsten. Vi hadde gått tur i Slottsparken i Oslo, og der hadde vi funnet en kjempediger parasollsopp. Det er ikke en type sopp som man finner hele tiden, så det var ganske spesielt. Foreldrene minde var glade i sopp, så de tok den med. Dette husker ikke jeg, men jeg husker at vi tok med soppen til noen venner. En familie hvor de hadde en sønn som var fire dager yngre enn meg. De bodde på Grefsen, og jeg husker at han og jeg var på gulvet på kjøkkenet der, og oppe på bordet, der- laaaangt der oppe, lå SOPPEN. Bordet var ganske høyt der oppe, og taket er liksom så abstrakt langt unna at det har jeg ingen ide om. Det litt pussige med dette er at jeg husker det i svart/hvitt. Da var jeg altså ett år og ni måneder gammel, ca.

Men jeg tror jeg husker noe fra før dette også, for jeg husker å ligge i en seng hjemme der vi bodde da jeg var liten, og så bli plukket opp og sitte høyt oppe (på magen over skulderen til faren min?) og bli båret rundt i stua. Dette kan selvfølgelig ha vært når som helst mens jeg var liten, men det er noe med den sengen jeg husker. Hvit og med klistremerker på innsiden. Den hadde jeg visstnok bare frem til jeg var ett eller noe.

Det var ingen av disse tingene jeg egentlig hadde tenkt å skrive om nå, men alle de andre tingene jeg kommer på i øyeblikket er vonde minner. Dessuten har jeg ikke tid til å sitte her og skrive, jeg må se og få lest oldkirkeslavisk til imorgen.

20:12 Jeg tror jeg blir nødt til å skrive om noen flere ting jeg husker fra jeg var liten... Etterhvert som jeg tenker litt mer kommer jeg heldigvis på mange ting som ikke er vonde også, selv om det fremdeles er manga av minnene som er det også. Jeg har tenkt ut noen forskjellige ting som jeg vil fortelle om.

Ett minne står veldig tydelig for meg, og det var den dagen mammaen min døde. Det var 1. mai 1983. Jeg var fem og et halvt år gammel. Den dagen skulle jeg besøke henne på sykehuset sammen med en venn av familien. Jeg husker at det var varmt, og vi gikk bortover en gangvei med veldig grønt gress på begge sider. Veien var rett frem og virket veldig lang, som om den fortsatte i all evighet... Vi kom frem til (noe som jeg husker som) en forholdsvis lav hvit bygning. Utenfor satt og sto det ganske mange mennesker. Noen av dem røyket. Vi spurte etter mammaen min, og en mann med masse hår og skjegg (han så litt skummel ut!) sa han skulle gå inn og hente henne. Jeg husker ikke om det var ham eller en pleier som kom ut igjen, men det kom ihvertfall noen og sa at hun ikke følte seg i form til å få besøk.
Senere på dagen var jeg hjemme igjen og satt og lekte i sandkassen utenfor huset vårt. Da kom faren min ut inne fra huset, og han var helt grå i ansiktet. Jeg tror ikke jeg har sett den ansiktsfargen hverken før eller siden hos noen. Han fortalte at de hadde ringt fra sykehuset og at mammaen min var død. Han så så fortvilet ut, og satte seg ned og holdt rundt meg. Jeg husker at mest av alt syntes jeg så veldig veldig synd på pappaen min for han så så veldig lei seg ut.

20:23 Da jeg var liten hadde jeg en dvergkanin som het Kandis (fordi den var så søt) og et rosettmarsvin som het Makarillo (etter en figur i barnetimen i radio). Kaninen pleide jeg å ta med ut i bånd så den fikk løpe rundt på gresset. En gang da jeg må ha vært ca. 10 år hadde jeg den med meg ute foran blokken der jeg bodde sammen med pappaen min. Da kom det løpende en hund i fullt firsprang. Jeg kjente hunden fra før, den tilhørte noen av naboene på andre siden av veien, i den blokken hvor mormor bodde. Jeg er ikke sikker på om jeg vet hva rasen heter, men det er en forholdsvis stor slank korthåret fuglehund, kan det være forster? Hvertfall ikke pointer, for de kjenner jeg igjen, Bestemor og Bestefar hadde en pointer i mange år.
Vel, denne stor skumle hunden kom altså løpende mot meg og Kandis, og jeg ble ganske redd. Hva hvis den ville spise kaninen min? Jeg skyndte meg å plukke opp Kandis, og løftet den over hodet så høyt jeg kunne, idet hunden kom helt frem til oss og hoppet opp så lang den var. Heldigvis rakk den ikke opp. Jeg husker at eieren kom løpende og kalte inn hunden sin igjen, og så sa han et eller annet tåpelig som "Den ville bvare leke. Den hadde ikke gjort den noe vondt." Jeg husker at jeg var kjempesint. Jeg kunne ha mistet kjæledyret mitt fordi han ikke overholdt båndtvangen. Men jeg var bare et lite barn, så jeg følte ikke at jeg hadde mye jeg skulle ha sagt mot den voksne mannen. Heldigvis var faren min enig med meg. Det var ikke til å vite at den hunden ikke hadde villet drepe kaninen min. Og selv om den bare ville leke, kunne det blitt farlig for en så liten skapning. Og uansett ble den helt sikkert fryktelig redd!

20:31 Jeg husker den dagen Kandis døde. Jeg kom hjem fra skolen og så at hun lå i buret sitt og pustet tungt, øynene var sløret. Jeg syntes synd på henne og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Men det var det ikke, og jeg klarte bare ikke å være der. Det har jeg angret på siden, jeg følte meg feig og ussel. Men jeg greide bare ikke å sitte der og se på at hun døde, så jeg gikk bort til venninna mi og ble der til faren min var kommet hjem. Jeg sa ingenting til venninna mi om hva som hadde skjedd, for jeg følte meg allerede råtten som ikke var der for Kandis. Da faren min kom hjem hadde han funnet henne død.

Men- nå ble det mange triste og vonde minner her. Jeg får prøve og se om jeg kan klare og hoste opp et godt minne også.

20:35 Fisketur!

Den morsomste fisketuren jeg har vært på noen gang, var sammen med pappaen min og min tante og hennes to barn (min kusine og fetter). Vi var ute med båten på hytta på Hvaler. Det er en liten "vanlig båt" av glassfiber med 8 hesters motor. Vi hadde reist ut i skjærgården utenfor Papperhavn, der fantes det den gangen noen flotte fiskesteder. (Nå har det vært ganske dødt noen år.) Og mens vi lå der og dorget etter torsk og sei, som vi vanligvis gjør, ramlet vi midt oppe i en makrellstim! Det var helt fantastisk - man rakk jo såvidt å slippe snøret uti før de bet, og vi kunne hale lass på lass med fisk opp i båten. Desverre ble fetteren min sjøsyk, fetteren og kusina mi har aldri vært så sjøsterk som jeg. Så vi måtte kjøre inn til land og sette dem av, og innen vi var utpå igjen var makrellstimen borte. Men det var moro så lenge det varte!

Marius:

13:39 Fra da jeg var liten... eh.. husker... skavise.. jo... jeg *tror* jeg husker at jeg laget brunkål i går... eller var det bare fordi jeg leste det i dagboken? *klø seg i hodet*

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Åshild ;-) -
Wow...!
Det første jeg kan huske fra jeg var liten, er at jeg plaget storesøsteren min når hun hadde kjæreste hjemme hos seg-og da var jeg 4!
Kan faktisk ikke huske _noe_ før den tid!
Hmmmm.... Er jeg en kandidat for å få alzheimer, mon tro??
*skjelve* (09:28 8/10-02)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Jeg vet det er veldig tidlig. Anne, stemoren til Marius, trodde ikke engang på at det var sant at jeg husket så tidlig. Vel, vel, henne om det... (12:00 8/10-02)

Villemy - http://villemy.evang.priv.no
Jeg husker også stort sett triste eller vonde minner. Ting jeg gjorde eller sa som jeg ikke vil skrive om.. (17:36 8/10-02)

Kaja - http://folk.uio.no/kajo/
Prøv å tenke på det en stund, villemy. Håper du kommer på noen gode minner også! :-) Det var ikke min tanke med månedens tema at det skulle bli vondt og trist... Forhåpentligvis kan folk klare å huske noen morsomme og rare og hyggelige ting å skrive om også! (09:28 9/10-02)

Villemy - http://villemy.evang.priv.no
Jeg husker også stort sett triste eller vonde minner. Ting jeg gjorde eller sa som jeg ikke vil skrive om.. (17:36 8/10-02)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Prøv å tenke på det en stund, villemy. Håper du kommer på noen gode minner også! :-) Det var ikke min tanke med månedens tema at det skulle bli vondt og trist... Forhåpentligvis kan folk klare å huske noen morsomme og rare og hyggelige ting å skrive om også! (18:07 8/10-02)

Marius -
teste
(19:00 8/10-02)

-
test2
(19:00 8/10-02)