Torsdag 29. november 2007

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele november 2007 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
27. November 2007


30. November 2007

Gjorde: Besøk i Råholt kirke
Middag: Svinekjøtt-wok

Kaja:

Besøke kirken

23:30 Gjesp. Sove snart. Vi kom sent avgårde i morges, rakk såvidt å levere Sara før halv ti. Men så hadde de ikke hatt ordentlig turdag idag likevel, for det hadde vært for glatt ute til å gå på tur med barna.

Kjørte til byen og leverte Marius på jobb og dro selv på trening. Først aerobic. Nytt program idag. Noen av de samme elementene som det gamle, men ikke alt. Var et helt ok program, men jeg likte den gamle oppvarmingen og nedtrappingen bedre for den hadde kulere musikk. Neste uke har jeg eksamen, og så er det torsdag 13. som er siste gang før jul. De skal ha noe opplegg i jula også, men ikke den timen der. (Programmet har ikke kommet enda, men jeg spurte instruktøren som visste.)

Etterpå gikk jeg for å trene styrke for ben og armer. Tungt idag, økte vekten på mange av ben-øvelsene og antall repetisjoner på noen andre. Det er så rart, for selv med øvelser som er litt like er jeg veldig sterk i noen ting og ganske svak i andre.
Med armene er det jo greit nok, der er jeg stort sett svak i alt, selv om det begynner å hjelpe litt nå når jeg har trent en stund. Synes faktisk jeg har hatt litt fremgang med å kjøre bare 2 sett repetisjoner på armøvelsene, så jeg tror jeg skal fortsette med det en stund til. Klarer 20 kg. på triceps i wire! ;-) Det tilsvarer vel riktignok bare 5 kg. frivekt, men det er ikke ille egentlig. Og triceps i frivekt kan jeg ikke trene, pga skulderen.
Generelt skulle jeg ønske jeg kunne trent mye mer for ovekroppen enn jeg kan, men skulderen tillater ikke det. Jeg får være glad til at jeg hvertfall kan trene normalt på mange ting nå, bare jeg tar litt hensyn til skuldre og knær!

Mens jeg var på treninga traff jeg plutselig Kristine! :-) Hun skulle også trene nå for hun hadde "hjemmekontor". Hihi. Veldig hyggelig å treffe henne så vi skravlet en stund! Så gjorde jeg meg ferdig med treningen og tøyde ut, og gikk i dusjen. Fortet meg litt så jeg skulle rekke ut til bilen før parkeringen utløp. Det gikk bra.

Spist lunsj, hentet kaffe på Statoil på Storo, hørte på skiskyting på radio utenfor Marius sin jobb, så kom Marius og vi kjørte hjem. Hentet pakke på posten og handlet middager, så dro vi til barnehagen og hentet barna. Alle fikk en banan hver, så dro vi til Kiwi hvor jeg handlet litt til, og så dro vi til Råholt.

Der parkerte vi ved kirken og gikk inn, for vi skulle på besøk og bli kjent der før vi skal i familiegudstjeneste på søndag. Dette har vi fått invitasjon til fordi de skal dele ut en bok til 4-åringene som Sara skal få. Det er visst noe de gjør for alle 4-åringer som er medlem i Statskirken. Vi var de første som kom, men etter oss kom det mange fler, så vi var sikkert en 12-15 4-åringer pluss masse foreldre og søsken etterhvert.

Presten snakket litt og tok på seg prestekjole så barna fikk se hvordan den så ut. Det var en dame der som jobbet på søndagsskolen på Dal, hun sang noen sanger med barna og Sara syntes visst at hun var fryktelig snill. Og så fikk barna gå rundt og se seg om i alterringen og opp på prekestolen ogsånn. Ganske gøy, fin måte å bli kjent på.

Og så fikk vi gå opp på galleriet (veldig bratt trapp!) og hilse på organisten og se på orgelet og høre på de forskjellige tonene. Den lyseste var helt i ytterkant av hva jeg kan oppfatte (men jeg hørte den!), den mørkeste var nesten så dyp at man kjente den mere enn hørte den. Han hadde noen gamle løse orgelpiper også som barna fikk prøve å blåse i.

Da vi kom opp på galleriet var Sara straks borte ved kanten og klatret opp så langt hun klarte for å bøye seg over kanten og se ned. Typisk Sara. Ruth ville også se ned, men klarte ikke, så jeg løftet henne opp. Da hun fikk se over kanten ble hun redd og ville ikke mer og gikk og la seg på gulvet langt bort fra rekkverket. Typisk Ruth. Hun har arvet min høydeskrekk, mens Sara har arvet Marius sin klatre-mani.
Det er helt utrolig hvordan det gang på gang viser seg at Sara ligner mest på Marius og Ruth mest på meg. Det kommer helt av seg selv, på de forskjelligste områder og helt uavhengig av hverandre. Det eneste sålangt jeg kan komme på som er omvendt er tær: Sara har sånne tær som meg, mens Ruth har sånne tær som Marius. Ja, og tålmodighet. Av hvilken Sara og jeg har fint lite, mens Marius og Ruth har masse.

Da vi var ferdige med kirkebesøket dro vi hjem og så på barne-tv og laget middag.

Råholt kirke er forresten 120 år i år, fortalte presten. Den er visst veldig slitt og trenger oppusning. Det ramler ned murstein utenfor ogsånn. Den var ikke så veldig overdådig utsmykket, men det var noen glassmalerier i vinuene der som vi ikke fikk sett fordi det var mørkt ute. Nå skulle de visst få penger til å pusse opp, sånn at kirken må holde stengt et halvt år fra januar. Men så er det visst ikke helt sikkert, for først må det bli vedtatt i kommunestyremøte 11. desember, og det kan hende politikerne bestemmer seg for å bygge svømmehall isteden. (Det har de snakket om lenge men nå skulle det kanskje bli noe av og så er det ikke sikkert likevel. Aner ikke om de kan få råd til begge deler?!?)

Jeg synes vel kanskje at svømmehall hadde vært bedre, men det er jo viktig at ikke kirken ramler helt fra hverandre, da.

Det var en ganske liten krike, egentlig. Ikke så rart, kanskje, Råholt var vel ikke noe stort sted for 120 år siden. Men nå driver det jo og blir veldig mange mennesker som sogner til den kirken. Men det er mange frikirker på Råholt som sikkert "tar unna" litt for det. Aner ikke hvem de er alle sammen jeg. Jehovas Vitner og Pinsemenighet og minst 2 til. Eksotisk. Sånt hadde vi ikke på Nordstrand.

Legg til kommentar