Torsdag 28. oktober 2004

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele oktober 2004 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

27. Oktober 2004

29. Oktober 2004

Magen:

N i 25. uke (24+3)

Kaja:

Fysioterapi

21:46 Idag skulle jeg på gruppetime i fysioterapi borte på Nesbru senter. Jeg hadde håpet at jeg skulle rekke å lese en times tid før jeg måtte dra, men det var visst litt vanskelig å stå opp... Da vi kom oss opp ti over sju ble det bare tid til frokost og Sarastell ogsånn, og så kjørte Marius og Sara på jobb mens jeg gikk morgentur med Neptun.

Så gikk jeg til Nesbru senter for å ha fysioterapi gruppetime. Jeg hadde gruet meg litt, men heldigvis var det ikke så skummelt som jeg hadde fryktet. Det var ikke så vanskelige øvelser vi skulle gjøre, og det var ikke bare jeg som hadde auer og uffer og vanskeligheter. Fysioterapeuten hadde sagt at de andre jentene hadde gått der lenger enn meg, så jeg fryktet litt at de skulle være veldig flinke og jeg skulle føle meg dum. Sånn ble det heldigvis ikke.

Det var tre andre jenter der. Den ene hadde termin 13. desember, og har to barn fra før. Neste hadde termin 5. desember og har tre barn fra før, og så var det ei med termin 25. november som er førstegangsfødende. De var veldig hyggelige og greie.

Timen varte veldig lenge, vi var ikke ferdige før klokka var halv elleve (og vi begynte klokken ni). Etter timen snakket jeg med Silvia for å høre om det virkelig er nødvendig at jeg kommer tre ganger i neste uke. Hun var ganske urokkelig på det, fordi det er nødvendig i starten for å danne et grunnlag som vi kan bygge videre på etterpå. Så jeg kom ingen vei med å diskutere det med henne. På mandag skal jeg dit på individuell time, og deretter på gruppetime tirsdag og torsdag.

Dette innlegget hander om Kajas studier.

Vanskelige avgjørelser

22:03 Da jeg gikk hjemover fra fysioterapien var jeg veldig sint og lei meg og frustrert. Jeg følte at folk stiller altfor høye krav til meg og forventer altfor mye av meg. Med den timeplanen jeg har neste uke, hvordan skal jeg få plass til TRE ganger hos fysioterapeut?! Det kommer til å gå på bekostning av den tiden jeg skal bruke til å lese og være sammen med familien, og jeg synes den tiden er knapp nok som den er fra før.

Etter at jeg kom hjem tenkte jeg mer og mer på det. I utgangspunktet skal jeg i neste uke:
Mandag: Levere 1-2s. innlevering i vitenskapsfilosofi. Lese. Time hos nyrelegen på Rikshospitalet. Time hos fastlegen i Sandvika. Individuall fysioterapi med Silvia på Nesbru.
Tirsdag: Gruppetime fysioterapi på Nesbru. Levere 5 s. innlevering i dydsetikk. Lese. Forelesning i dydsetikk.
Onsdag: Forelesning i vitenskapsfilosofi. Lese.
Torsdag: Gruppetime i fysioterapi. Lese.
Fredag: Time hos psykiater i Asker. Lese.

I tillegg til dette kommer at jeg snart må begynne å skrive på essayet i både vitenskapsfilosofi og i dydsetikk. Essayet teller 10 studiepoeng i tillegg til eksamen som teller 10 studiepoeng. Essayet skal være på 10-15 sider. (Times New Roman, 12 punkt, halvannen linjeavstand.) I forbindelse med hvert essay skal jeg også få veiledningstimer hos foreleseren, som også skal presses inn i timeplanen. Og så er det møter i fagutvalget, og det er litt viktig nå for tiden, for det er store omstruktureringer på instituttet om dagen og vi må være frampå for å passe på studentenes interesser i den forbindelse.

Idag har jeg tenkt og tenkt på hvordan jeg skal få tid til alt sammen. Og jo mer jeg har tenkt, jo mer har jeg blitt sikker på at det ikke går. Jeg skal liksom prøve å være gravid og ha overskudd til meg selv og barnet i magen samtidig som jeg sliter med bekkenløsning, og så har jeg familie jeg skal ha tid til, med barn og mann og hund, og så har jeg fastlege, jordmor, fødselslege, nyrelege, psykiater, fysioterapeut og akupunktør som alle forventer at jeg skal ha tid til å komme til dem, og samtidig skal jeg prøve å være fulltids-student...

Det går ikke.

Takk for veldig klargjørende samtale på irc idag, Ragnhild.

Hun så nemlig tingene litt utenfra og kommenterte at det eneste jeg egentlig *kunne* kutte i er studiene. Selv om det kanskje hadde gått an å redusere antall legebesøk etc. så ville ikke det monne nok.

Men det ble litt klarere etterhvert som jeg fikk tenkt på det. Jeg HAR for mye å gjøre, og jeg kommer ikke til å klare å gjøre det bra i begge eksamensfagene når jeg har så mye annet som krever av meg. Så jeg må kutte ut ett av dem. Og jo mer jeg tenkte på det, jo klarere ble det for meg.

Jeg kutter ut dydsetikken. Jeg er ikke så fundamentalt interessert i akkurat etikk som jeg er i vitenskapsfilosofi, dessuten kommer sannsynligvis dydsetikk-kurset eller noe lignende til å bli gitt igjen neste høst. Nils Roll-Hansen som har vitenskapsfilosofi kommer derimot ikke til å undervise dette kurset så mange ganger til, han skal snart gå av med permisjon.

Så jeg har bestemt meg for å kutte ut dydsetikken.

Og det var utrolig deilig da jeg hadde tatt avgjørelsen. Da ble ting litt lettere igjen. Jeg skrev en mail til foreleseren og forklarte situasjonen i korte trekk. Det var litt skummelt. Jeg har ikke hørt noe tilbake fra ham, men det får bare gå som det går. Jeg tror jeg kommer til å gå på de siste forelesningene i kurset likevel. Det er også meningen at jeg skal delta på en gruppe som skal presentere en artikkel, og det skrev jeg at det kan jeg fortsatt gjøre. (Det er jo andre folk som er avhengige av meg i den sammenhengen også.) Men jeg kommer ikke til å levere flere innleveringer, jeg kommer ikke til å skrive essay dette semesteret, og jeg kommer ikke til å gå opp til eksamen.

Det føltes veldig godt å ta denne avgjørelsen og jeg er helt sikker på at den er riktig. Jeg kommer ikke til å få masse tid "til overs" med dette, for som jeg sa så er det blitt FOR MYE nå. Det at jeg kutter ut noe gjør bare at det skal bli "plass til" det andre som er i livet mitt. Jeg skulle veldig gjerne klart alt sammen, men jeg har ikke mer enn 24 timer i døgnet jeg heller. Når jeg setter det opp på denne måten som jeg har gjort her så lurer jeg på hvordan i all verden jeg noen gang har kunnet klare alt sammen... Det er jo helt vanvittig. Alt for mye.

Forhåpentligvis blir det fint å kunne konsentrere meg om vitenskapsfilosofikurset og fokusere på å gjøre det bra der. Det føles i alle fall veldig godt nå som jeg har tatt denne beslutningen.

Det det får å si for studiene mine blir at de kommer til å ta litt lenger tid. Master i filosofi er normert til 2 år med 100% studieprogresjon. Nå får jeg 66% dette semesteret, og ingenting neste semester. Til høsten igjen spørs det om Marius skal ha permisjon eller ikke. Fra januar 2006 håper jeg vi kan få begge barna i barnehage og da skal jeg nok studere 100% igjen.

Jeg skal til fastlegen min på mandag, og da skal jeg be om å få sykemelding. (30%?) Den skal jeg bruke for å passe på at jeg ikke får problemer i forhold til Lånekassa og studiene. Så det begynner å bli på høy tid at vi setter oss ned og ser på permisjonsreglene og finner ut hvor mye permisjon Marius skal ta til neste år, om jeg har noe lån jeg kan få omgjort til stipend, og om jeg skal søke om mer støtte fra Lånekassa. Jeg skal også søke om permisjon fra studiene neste semester, når jeg altså vet hvor mye Marius skal ha til høsten.

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Wixit -
Gratulerer med avgjørelsen - det høres absolutt ut som om den var heeelt riktig. Får da være grenser til hva man kan presse inn på 24 timer om dagen og samtidig ha det bra. Spesielt med bekkenløsning og alt. (07:49 29/10-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Takk. :-) Det var skummelt dette her... Trenger litt å få bekreftelse på at det var riktig. Snill du. :-) *klem* (07:56 29/10-04)

Ragnhild -
Synes du har vært flink og tøff! Det er lett for meg som sitter utenfor å si hva du bør gjøre, det er mye vanskeligere å ta en sånn avgjørelse for den som sitter midt oppi det. Lykke til vidre, jeg tror du får en mye bedre hverdag nå! (09:04 29/10-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Det tror jeg også.. Og igjen, tusen takk skal du ha! *klem* (09:13 29/10-04)

Huldra -
Det høres virkelig ut som om du trengte å kutte ned på noe ja! Jeg håper bare det blir nok? Jeg beundrer deg som prøver å gjøre alt på en gang, jeg... (09:16 29/10-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Det er ikke noe å beundre, egentlig. Jeg er jo bare urealistisk når jeg prøver å gape over for mye. Mye bedre om man klarer å innse sine begrensninger og kan slå seg til ro med det. Sunnere i lengden også. Det verste med det er nesten at folk har sagt det til meg så lenge nå, at det virker som om jeg har for mye å gjøre, men jeg har ikke sett det selv og ikke tatt det alvorlig nok. Håper (og tror!) at det skal bli bra nå. Om 6 uker er jeg ferdig med eksamen, og da blir det dessuten mye roligere... Bare kose meg frem til babyen kommer (og gå til hundretusen leger...) :p (09:23 29/10-04)