Søndag 24. august 2003Tilbake til hele august 2003 Tilbake til hovedsiden Ett r siden | ![]() |
22. August 2003 |
27. August 2003 |
| Magen: | N i 33. uke (32+3) |
| Sted: | København/Råå |
| Vr: | Sol, nordlig vind |
| Gjorde: | Kjørte båt til Råå |
| Middag: | Pizza / salat på pizzeria i Råå |
| $day="24"; $month="Aug"; $year="2003"; $nr="01";?> $user="Kaja";?> $sted="København/Råå";?> $vaer="Sol, nordlig vind"; ?> $gjorde="Kjørte båt til Råå"; ?> $middag="Pizza / salat på pizzeria i Råå"; ?> |
Kaja:(Skrevet mandag 25. august)Jan Lahr skulle kjøre båten (Indigo) til Råå og syntes det var litt for tøft å gjøre det alene, så han ville gjerne ha med seg Marius. Siden det var så kjempefint vær ville jeg også være med. Stakkars Neptun kunne ikke være med til Sverige, for han hadde ikke vært hos dyrlegen på en stund og hadde ikke alle papirene sine i orden. Han måtte være igjen alene hjemme. |
| $day="24"; $month="Aug"; $year="2003"; $nr="02";?>
$user="Kaja";?>
$sted="København/Råå";?>
$vaer="Sol, nordlig vind"; ?>
$gjorde="Kjørte båt til Råå"; ?>
$middag="Pizza / salat på pizzeria i Råå"; ?>
Vi tok tog og metro til Christianshavn og kjøpte litt kjeks og sånt på 7-eleven før vi gikk bort til båten. Der satt Jan Lahr og ventet, og da han hadde drukket opp kaffen sin, dro vi.
Vi kjørte motor hele veien for det var visst en masse greier som var blitt ødelagt på vei fra Stockholm. Det skal fikses masse på båten denne uka nå når den ligger i Råå, før de reiser sydover med den til helgen, Pelle, Anne, Jan og Greta. Jeg hadde ingen arbeidsoppgaver om bord, jeg var bare passasjer. Marius løp rundt og fikset det som skulle fikses av fortøyninger og Jan styrte båten. Dvs. intill vi kom ut i Øresund, da satte han på Autopilot og så kunne vi sløve og sole oss alle sammen. Vi hadde motvind og litt bølger, så etterhvert ble jeg ganske sløv av sola og sjøluften og gyngingen, så jeg sovnet nesten. Det gjorde visst Marius også. Sånn gikk det 3-4 timer om bord til vi kom frem til Råå havn. Der ble det litt frem og tilbake med hvor vi kunne legge til. Først prøvde vi ett men der var det opptatt. Så et annet men der var det for grunt. Og så tilslutt fant vi et sted. Men da vi hadde lagt til der fant jeg ut at det ble kjempegymnastikk å komme seg i land, for det var kjempehøyt fra baugen og ned til brygga og langt bort til båten ved siden av. Ting blir litt mer komplisert med sånn stor gravid-mage, gitt. Men tilslutt ble det nå en orden på det ihvertfall så jeg fikk kravlet med i land. Men det var etter at Marius og Jan hadde drukket ankerdram. Da vi kom i land viste det seg at det var kjempelangt til nærmeste spisested og ingen steder å finne taxi. Vi sa hadet til Jan og ruslet inn mot sentrum av Råå. Der fant vi en pizzeria hvor vi spiste middag (endelig, jeg var skrubbsulten!). Da vi spurte gutta i pizzeriaen om nummer til taxi i Råå tilbød de å kjøre oss. Først sa han at han skulle ha 200 for det, men så sa vi 150 og det var greit. Han hadde en stor Ford stasjonsvogn av nyere modell, så det ble hvertfall en behagelig kjøretur. På "Knutpunktet" i Helsingborg fant vi ut at X2000-tog direkte til København ble kjappeste vei hjem, og så kjøpte vi oss billetter til det i en automat. På toget fikk vi sitteplasser på bussiness-class, men det sto ikke det på billetten vår og det virket ikke spesielt bussiness der. Kanskje det ikke egentlig gjelder i helgene. Litt over ni var klokka da vi var fremme på Hovedbanegården. Derfra tok vi toget hjem. Det var mørkt da vi endelig kom hjem til Neptun som hadde vært alene hjemme hele dagen stakkars. Heldigvis hadde han ikke ødelagt noe, bare tygget litt på en pose med hundemat som sto på gulvet. Han var KJEMPEGLAD for å se oss da vi kom hjem. Vi gikk en liten tur ut og slapp ham løs i hundegården bak Irma. Men han ville ikke svinse så mye rundt og hadde mest lyst til å holde seg i nærheten av oss. Vi hadde akkurat tenkt å gå da det kom en fyr med en liten schäfer som ikke så så gammel ut. Vi ventet så Neptun fikk lov å leke med den. Det var en tispe på bare 15 uker. Den var litt engstelig av seg og pep voldsomt da Neptun trengte den opp i et hjørne og ikke ville gi seg. Stakkars lille valpen! Det tok tid for Neptun å forstå at han var for voldsom, men tilslutt fant han heldigvis ut av det og skjønte at han skulle bruke dempende signaler. |