Tirsdag 21. september 2010
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele september 2010 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
20. September 2010 |
24. September 2010  |
Kaja:Lei av sykehus20:25 Igår: BT 160/110 da jeg var på helsestasjonen. Marius kjøpte nytt BT-apparat som viste enda høyere senere på dagen. Det endte med at vi dro til legevakten på Stensby. Lang venting. Marius og allel barna gikk tur i mørket og regnet mens jeg ventet og ventet.Endelig min tur. BT 181/92. Pratet med legen, som ringte Ahus og så Riksen. Konklusjon: henvisning til akuttmottaket og drosjerekvisisjon. Hjemom. Bytte bukse og hive i meg mat og pakke i huj og hast og si hadet til barna (og gråte masse). Drosje til Riksen. Inn gjennom akuttinngangen. Ny erfaring. Ble beordret i seng og sendt avgårde gjennom gangene med portør til barsel. Så veldig galt å komme dit uten baby. SNUFS! Ingen ledige rom på barsel (hørt den før?) så ble plassert på Ammepoliklinikken (!). Rom fullt av puter, ammeputer, brosjyrer, reklame for brystpumper og et digert bilde av en kjempepupp. BT målt til 150/95. Urinprøve spor av protein. Puls ok, fikk ikke med meg tallet. Så tok de blodprøver, og så var det natta. Jeg sa jeg ville sove og høre om blodprøvene imorgen. Ringte Marius. Spiste jaffakaker til kvelds, pusset tenner og så gikk jeg og la meg. Fikk senket sengen som hadde stått altfor høyt. Var veldig glad jeg hadde med sovemaske og ørepropper. Det var kaldt der, men lå noen tepper som jeg brukte. Sov til 6, ca. Sto opp 7, kledde på meg. Ringte på og fikk målt BT. 140/85. Like etter kom jordmoren "min" og skulle måle. :p Fikk vite at blodprøvene var fine bortsett fra urinsyre som var høy. Hva betyr det? Vet ikke, spør legen. Resten av dagen var bare vente. Vente vente vente på legen. Rundt 9 fikk jeg jaktet meg noe frokost. Traff et gammelt spøkelse fra Nordstrand i spisesalen. Utvekslet høflighetsfraser og flyktet. Litt før 10 dukket damen opp som eide rommet. Hun stinket parfyme. Viste seg at den første pasienten hennes hadde avlyst, så jeg fikk bli til halv tolv. Det kom en sykepleierdame og snakket med meg. Hun var utrolig ubehagelig. Gretten og ubehagelig, som hun prøvde å skjule med å være "hyggelig" på en nedlatende måte. Rundt halv elleve kom endelig Marius og Rakel. Utrolig koselig endelig å se babyen min igjen. Hun var sulten, fikk flaske, og gulpet en kjempediger gulp utover hele seg og meg. :-( Jeg tørket så godt jeg kunne. Hadde ikke med skiftetøy til meg. Så ble vi kastet ut og satt på gangen. Ny kategori sovefasilitet på barsel: korridorpasient. Rakel hylte en del. Flott, så plager vi alle andre siden vi ikke får eget rom. Haha. Ble sittende i gangen der i flere timer. Satt stort sett bare og stirret ut i luften. Fikk strikket litt. Ventet. Og ventet. Fikk noen ubegripelige kommentarer fra sykepleieren "min" innimellom. Fortvilet. Gråt litt. Håpløst å bli tatt så dårlig hånd om. Jaktet på lunsj. Fant den, spiste. Ventet. Begynte å planlegge hva vi skulle gjøre hvis vi fortsatt ikke hadde hørt noe til Marius måtte dra. Ventet. La meg til å sove med Rakel på brystet. DA kom legen endelig. Klokken var 14. Fikk vite at urinsyren og hodepinen og blodtrykket og de hovne beina alt sammen er tegn på svangerskapsforgiftning, men at det ikke er akutt når det er mer enn 48 timer siden fødsel. Så jeg skulle få dra hjem. De ville at jeg skulle måle BT annenhver dag fremover. Litt diskusjon rundt hvordan få det til i praksis. Stoler ikke på apparatet de har på helsestasjonen. Vi fikk testet det nye apparatet Marius hadde kjøpt. Det målte 200/120 mens manuell måling gjort av sykepleier viste 125/90. Så det apparatet kan vi bare returnere. Legen hadde skrevet henvisning (?) til doktor Hartmann på medisinsk poliklinikk, så han får beskjed om at jeg har vært inne, at trykket hadde vært høyt og hva blodprøvene viste. Og så fikk vi endelig dra hjem!!! Etter å ha ventet og ventet og ventet hele dagen. Vi kjørte rett hjemover, stoppet på Kiwi der Marius handlet og dro og hentet barna. Rakel hylte en del for hun var nok sulten. Ruth var full av gjørme men fikk en stor klem fordet. Sara lekte med Victoria og virket ikke overveldende begeistret for å se oss. :P Hjem og tegne litt med de store jentene og mate Rakel og lage middag og spise middag og sette på klesvasker og sortere skittentøy og spise dessert og se på barne-tv og sove litt. Jeg fikk lese for Sara og Ruth for første gang på LENGE. Siden før fødselen. Vi begynte på bok 4 i Mormorboken hos Ruth. Langt kapittel der Anton kommer tilbake fra Amerika. Hos Sara leste vi Kp. 7 i "Reisen til det ytterste hav". I det kapitlet blir Eustace seg selv igjen og forteller Edmund om hvordan han fikk hjelp av Aslan. Rydde på kjøkkenet. Passe baby og skrive dagbok. Resten av kvelden: -Marius handle på Rema (Nå må vi prøve Collett, siden hun gulper så fælt av Nan) -Jeg lese PowerPointer fra forrige ukes timer så jeg er litt oppdatert før Blindern imorgen -Pakke sekk til imorgen -Litt mer vaske tøy |
Kommentarer til siden:
Hufza -
Huff, godt du er hjemme igjen!!! (19:38 21/9-10)
Fabeline -
Uff stakkars deg, Kaja! Det hørtes ut som en forferdelig dag. Utrolig at de er så dårlige til å ta vare på pasientene sine. Og så slemt at dere måtte vente så uhorvelig lenge. Får håpe du får en litt mere rolig barseltid utover... (19:53 21/9-10)
Ragnhild -
Håper alt står bra til med dere nå? (17:48 24/9-10)
Ragnhild -
Håper alt står bra til med dere nå? (17:48 24/9-10)