Lørdag 17. november 2007
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele november 2007 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
16. November 2007 |
18. November 2007  |
Kaja:14:59 Marius har dratt til Våler med barna. Jeg er hjemme for å lese. Historie-eksamen er på fredag og jeg er på ingen måte klar.Neptun ble hjemme siden Xantara har løpetid. (Har hun alltid det?) Siden jeg liker best å gå tur når det er lyst, gikk vi en ordentlig tur nå midt på dagen. Vi gikk ut på baksiden og bortover mot kiosken, svingte ut igjen på Hjeravegen og gikk tilbake langs den til skogen. Så gikk vi inn i skogen ved skolen og stien ned til Løkvegen og opp igjen den til Hjeravegen. Så svingte vi tilbake langs Hjeravegen til vi kom til Dyretråkket, der gikk vi innover det. Da vi kom innerst der gikk vi ikke hjemover igjen, men rundt på oversiden av grustaket (venstresving). Da kom vi opp til et veldig fint område der det var jorder og skog. Det var veldig pent med frosne jorder med gyllengule halmstubber, rim på trærne, lyseblå himmel og strålende men november-lav sol og lange skygger. Jeg tok noen bilder med mobilen, for jeg hadde ikke med noe kamera. Vi gikk en runde oppå der og prøvde å komme ut mot Trondheimsvegen, men der vi gikk var det bare et høyt gjerde mot militæret, så der kom vi ikke igjennom. Det hadde nok sikkert vært mulig å komme igjennom litt lengre borte. Men vi gikk tilbake gjennom skogen til vi var på toppen av grustaket "vårt" igjen. Så gikk vi hjemover, men møtte ganske snart en dame med en stor St. Bernhardshund som vi måtte stoppe og hilse litt på. Begge hundene var løse, men jeg har aldri sett Neptun oppføre seg så rolig før. Den livlige glade hopp-og-sprette-og-leke-hunden vår har blitt forvandlet til en _veeeeeeeldig_ rolig hund. Han sto bare stille eller gikk i små sirkler med lav viftehale, lave ører og veldig underdanig kroppspråk. Det var ihvertfall ingen tvil om at han med en gang underkastet seg den fremmede hunden (som bare var 3 år gammel men veier over 3 ganger så mye som Neptun...) - uten noen dikkedarer. Den fremmede hunden ville leke, og prøvde litt å yppe til lek, men Neptun var bare passiv og stille. Han ble ikke med på noen ting, ville bare sitte foran (på!) føttene mine eller ved den andre damen. Stakkars liten... Jeg tror Odin må ha knekket personligheten hans fullstendig. Jeg har aldri noen gang før sett ham så liten og puslete. Jeg ble stående og snakke med damen en stund. Hun bodde i Nils Paulsens veg, som jeg etterhvert kom på måtte bety i "de gule husene". Hun hadde noe slags trøndersk dialekt, og hadde bodd der i ett år. Hun pleide visst ofte å gå tur oppe på oversiden av grustaket. Hunden het Robin, var 3 år og veide 90 kg. Visstnok ikke så stort til å være en St.Bernhard-hann. Så sa vi hadet til Robin og mennesket hans og gikk hjemover igjen. Da vi var nesten hjemme kom det flyvende en flokk med gjess. 5 stk, for å være nøyaktig. De fløy ganske lavt så man kunne se mange detaljer på dem tydelig, og de fløy i ordentlig V-formasjon. Men det var en ting som var veldig rart med dem, og det var at de fløy nordover! De skrådde litt østover, så jeg tenker vel de skulle i retning av Vorma, men jeg synes det var rart at de fløy nordover! |
 Religion i England19:37 Det må ha vært en prøvelse å leve i England på 1500-tallet (og selvfølgelig 1600-tallet). Reformasjonen startet med Luthers 95 teser i 1517, men spredte seg til hele Europa. I Tyskland slo man i 1526 fast et prinsipp som kom til å gjelde for hele Europa: cuius regio eius religio - den som hersker, hans/hennes religion skal også undersåttene ha. Så, i England, altså:(Sitat fra læreboken:) "Poenget er at det var og skulle være bare én kirke i England - så mye var de fleste enige om. Det en derimot ikke var enig om, var hvordan denne kirkens religiøse ståsted skulle defineres. Faktum er at det ble omdefinert en rekke ganger, ja faktisk så ofte og så totalt at mange engelskmenn må ha hatt problemer med å holde seg à jour med hva de var ment å tro på til enhver tid. For å oppsummere: Under Henry VIII skulle de være katolikker uten pave. Under hans sønn og etterfølger Edward VI (1547-53) skulle de først være moderate og deretter ekstreme kalvinister - det hele akkompagnert av en serie folkelige opprør. Under hans halvsøster Mary, med tilnavnet den blodige (1553-58) og gift med Karl Vs sønn Felipe II av Spania, måtte de derimot bli katolikker igjen (Mary forfulgte aktivt protestantene, derav hennes tilnavn). Dette forhindret ikke en ny katastrofal krig mot Frankrike. Endelig, under Elisabeth I (1558-1603), Anne Boleyns datter, skulle de være moderate protestanter, hvilket betydde at det nå var katolikkene som ble forfulgt." Og alt dette er altså før Stuartene (krypto-katolikker) kommer på tronen og av den igjen (Cromwell, puritaner og altså ekstrmistisk protestant) og på igjen... Jøje. |