Søndag 17. november 2002Tilbake til hele november 2002 Tilbake til hovedsiden Ett r siden | ![]() |
16. November 2002 |
18. November 2002 |
| Sted: | Hjemme og Lyngby |
| Vr: | Øsende regn |
| Gjorde: | Valpetrening, nest siste gang |
| Middag: | Sei bolognese med pasta og salat |
| $day="17"; $month="Nov"; $year="2002"; $nr="01";?> $user="Kaja";?> $sted="Hjemme og Lyngby";?> $vaer="Øsende regn"; ?> $gjorde="Valpetrening, nest siste gang"; ?> |
Kaja:15:26 Idag har vi igjen vært med Neptun til valpetrening i Lyngby. Sist uke var Neptun svært ukonsentrert og lite samarbeidsvillig, og mer interessert i de andre hundene enn i godbitene våre. Så i dag fikk han ingen frokost, så han skulle være ordentlig sulten til treningen. Det fungerte! Dvs, først da vi gikk hjemmefra furtet han veldig over ikke å ha fått frokosten sin, og ville absolutt ikke høre på noe som helst, men det ble bedre etterhvert. På toget var han stille og rolig. Han var våken til sent i går kveld og har ikke sovet så altfor godt i natt, så han var nok egentlig ganske trøtt enda.Fremme på valpetreningen var Neptun kjempeivrig og gledet seg masse til å få leke med de andre hundene. Leken gikk fint, han er mer og mer "med" å leke, og gjemmer seg ikke bort lenger. Treningen i dag gikk også veldig fint! Neptun var flink og fulgte med og hørte på oss. Det var en ny øvelse idag, "vent". Det er en veldig nyttig øvelse og jeg har hatt lyst til å bruke den, men jeg har ikke visst hvordan jeg skulle lære den inn. Det gjorde vi slik: Man viser hunden at man har en godbit, og når den ser på deg (tar øyekontakt) kaster man godbiten på bakken og lar hunden spise den. Når hunden vender tilbake og ser på deg igjen, belønner man så med ny godbit som man kaster på bakken. Dette fortsetter man med med fem godbiter. Så tar man en sjette, kaster på bakken, sier "vent" og holder hånden flat opp mellom hunden og godbiten. Hvis den prøver å ta godbiten lener man seg inn over den ("forbydende kroppspråk"), dytter den rolig vekk og sier "vent" igjen. Når hunden skjønner poenget og holder seg vekk skal den roses masse! Den skal klare å vente rolig også mens man retter seg opp og ikke lenger lener seg inn over den. Når den har klart å vente en stund, lar man den få ta godbiten. Det gjør man ved å snu siden til/gå vekk mens man sier "ja" eller hva man nå vil (vi bruker "værsågod"). Det gikk greit å lære det inn med Neptun. Han var ikke så flink til å vende tilbake og ta øyenkontakt for å få en ny godbit. Han ble heller gående og snuse i gresset etter fler. (Kanskje fordi vi har lekt en del "snusetrening" med ham hvor han får lete etter godbiter på gulvet eller i gresset?) Derfor måtte vi lokke en del på ham for å få ham til å komme tilbake for hver godbit. Det var heller ikke så lett for ham å se det de første gangene vi kastet godbiten på bakken, han skjønte ikke noe av det. Så da gjaldt det å slippe den ganske nærme ham, gjerne rett foran ham, og med en langsom bevegelse hvor hånden blir med et stykke av veien. Da skjønte han det. Det tok også bare et par repetisjoner så skjønte han veldig fort hva "vent" betydde, og man trengte ikke lenger å bruke håndbevegelse; han tok det bare på ordet! Det kan hende det at han skal vente på værsågod for å få spise maten sin, gjør at han skjønte dette fort. Resten av treningen idag gikk med til litt spesiell innkallingstrening, og repetisjon av lineføring. Det var Marius som gikk med Neptun da vi skulle gjøre lineføring trinn 3, og de klarte det kjempefint! Neptun var så flink og oppmerksom og holdt øyekontakten og gikk pent og ordentlig! Og Marius var så flink og gjorde alt riktig med kroppsspråk og bevegelser og kommandoer og alt! :-) Jeg benyttet anledningen til å kikke litt rundt på hvordan det gikk med de andre, og Marius&Neptun var helt klart de flinkeste. De andre hundene drev enten å snuste bortover bakken istedenfor å se opp, eller de hoppet rundt istedenfor å gå pent, eller de ville ikke gå i det hele tatt. I innkallingstreningen trente vi først litt med å kalle inn en og en hund, som vi også har gjort før. Men så skulle vi slippe alle hundene løs så de fikk leke igjen (det pleier de ellers aldri) og så skulle vi prøve å kalle inn hundene mens de var midt i leken. Det var ikke lett, for de andre hundene er selvfølgelig mye mer morsomme å leke med. Jeg har selv hatt problemer med det når jeg har gått alene med Neptun i Valbyparken. Derfor turte ikke jeg å være den som skulle kalle på Neptun, men overlot det til Marius. (Kjempefeigt, ikke sant? Jeg burde jo nettopp ha øvd på det, her hvor vi var i skjermede omgivelser.) Alle de andre hundeeierne bare ropte og ropte uten å få kontakt med hundene sine. Da det ble Marius' tur ventet han til Neptun hadde ham i synsfeltet sitt, og så kallte han på Neptun med ekstra morsom stemme, og løp litt unna med gøyale bevegelser. Resultatet var at ikke bare Neptun, men også hundene han lekte med alle kom bort til Marius! Gitte ble kjempeimponert og ga masse skryt til Marius. Han var den eneste som klarte å gjøre det riktig. Til sist snakket Gitte litt om at dette var nest siste gang og at de som vil kan fortsette på "unghund"-kurset fra januar. Det var ganske mange av dem som ville det, virket det som. Vi sa ikke noe, for vi håper jo at vi skal få plass på Balders hundeskole som holder kurs i Valbyparken. Det hadde jo passet mye bedre for oss! |
$day="17"; $month="Nov"; $year="2002"; $nr="02";?>
$user="Kaja";?>
$sted="Hjemme og Lyngby";?>
$vaer="Øsende regn"; ?>
$gjorde="Valpetrening, nest siste gang"; ?>
![]() ![]() ![]() 16:01 Mens jeg er i gang å fortelle om Neptun, forresten, så kan jeg jo nevne at nå har vi gått over til å fôre ham tre ganger om dagen; morgen, middag og kveld. Det går ikke helt bra foreløpig, han er mer sulten om kvelden enn om morgenen. Det første måltidet bruker han hele formiddagen og store deler av dagen på å spise opp i små porsjoner. De andre to går litt bedre, men også der spiser han stort sett ikke alt i en omgang nå. Det pleide han ellers å gjøre da han fikk maten delt på fire ganger om dagen. Det kan hende vi trappet ned til tre måltider litt for tidlig. Det kan også ha sammenheng med at fordi vekten hans har økt har vi også økt den samlede fôrmengden relativt nylig. Men i "På plass!"-boken står det jo at vi kan trappe ned til to måltider fra seks måneders alder, og det er jo nå kun to måneder til. Så da kunne vi jo ikke vente for lenge med å trappe ned til tre heller...
En annen ting forresten er at han har lært seg å hoppe opp i sengen og sofaen selv nå! Første gangen det skjedde var vi visst like overrasket alle tre her. Marius lekte "apport" med ham på stuegulvet, og så havnet tauet (som de kastet med) oppi sofaen, hvoretter Neptun uten besvær spratt rett opp i sofaen for å hente det. Siden har han gjort det igjen et par ganger når han er ivrig, mens på "ren vilje" klarer han det ikke, da må han fremdeles hjelpes opp. Det er litt høyere opp til sengen, men også dit klarte han å hoppe en gang igår. Så nå er det nok ikke lenge til han kan hoppe opp begge steder akkurat når han vil. :-) Det betyr litt flere steder å rydde for oss, men det skal nok gå bra. Sofaen kan han få være så mye han vil i, så lenge han ikke plager oss for mye eller graver for mye i putene. Hvis han gjør det, hiver vi ham på gulvet igjen. På soverommet får han bare være når vi er der, ellers setter vi på kroken. Til nå har vi også kunnet være på soverommet og bestemme at han ikke får komme opp i sengen, men vi får jo se hvor lenge det varer, og om vi evt. skal legge inn noen kommandoer på det. Helgen om en uke er det egentlig "gratis klipp" hos kennelen hvor Neptun er fra. Han og alle kullsøsknene hans er invitert. Men av de seks valpene i kullet var det en som døde tidlig, to er i USA, Neptun er i Danmark og kun to er igjen i Nederland. Vi har vurdert litt om vi skulle ta turen, men nå har vi ingen bil som virker. Det er en litt vel lang tur å ta bare for en gratis klipp. Hvis alle søsknene hans kom kunne det vært grunn nok bare det, men når vi ikke kan regne med at det er mer enn to av dem der heller så blir det litt mindre vits i... De kan vi sagtens reise og besøke hvis vi skulle få lyst til å ta turen til Nederland en annen gang. men han begynner å få lang pels nå og trenger sikkert en klipp. Ihvertfall i ansiktet, hvor noe av pelsen begynner å komme i veien for øynene. Det er to klipper som er tillat på PWD'er. Det er løveklipp og retrieverklipp. På det jeg har sett av bilder synes jeg de aller fleste hundene ser best ut i retrieverklipp. Det er mange grunner til det. Særlig synes jeg løveklippen, med det lange håret på forkroppen og den barberte bakkroppen, får hunden til å se ut som om den er satt sammen av halvparten av to forskjellige hunder. Løveklippen er kanskje fin på PWDer med "wavy" pels, fordi de får vise frem all den lange flotte pelsen på forkroppen. Men på "curly", som Neptun er, synes jeg løveklipp får dem til å ligne på pudler, og det er han altså ikke!!! En annen ting er at jeg synes løveklipp ser feminint ut. Kanskje hvis vi hadde hatt en tispe, men ikke på en hannhund, liksom. Alt i alt er jeg helt klart tilhenger av retrieverklipp. De har faktisk frisør borte på Dyrehospitalet hvor vi pleier å gå til dyrlegen. Vi får sjekke ut mulighetene der og kanskje bestille en time til Neptun hvis det virker ålreit. Han er jo ikke overbegeistret for å bli gredd av oss her hjemme, så det kan komme til å bli litt spennende! Men han har blitt litt flinkere i det siste. Skal bli spennende å se om det holder seg... Men- nå har jeg sittet her og skrevet dagbok veldig veldig lenge. Og så jeg som hadde sagt at jeg skulle lese idag. Og atpåtil er det min jobb å lage middagen... Jeg får heller komme i gang. Skal se om jeg finner noen bilder av curly vs wavy pwd-pels, og løve- vs retriever-klipp. |
| $day="17"; $month="Nov"; $year="2002"; $nr="03";?>
$user="Kaja";?>
$sted="Hjemme og Lyngby";?>
$vaer="Øsende regn"; ?>
$gjorde="Valpetrening, nest siste gang"; ?>
16:38 Link til "American Kennel Club" sin side om portugisisk vannhund:
http://www.akc.org/breeds/recbreeds/ph20d.cfm |
| $day="17"; $month="Nov"; $year="2002"; $nr="04";?> $user="Kaja";?> $sted="Hjemme og Lyngby";?> $vaer="Øsende regn"; ?> $gjorde="Valpetrening, nest siste gang"; ?> $middag="Sei bolognese med pasta og salat"; ?> $day="17"; $month="Nov"; $year="2002"; $nr="01";?> $user="Vin";?> |
| Vin: Drostdy-Hof Steen: Årgang 2001, 12,5% vol. Farge: lys gul. Duft: vegetabilsk og mye ananas. Smak: kraftig smak av sitrus. Ettersmak: vegetabilsk, feit. Struktur: søtt anslag, tørr følelse i munnen, kraftige syrer. Mat: sei bolognese. Til maten: Søtere, med totalt ettersmak av melon. Perlende. Alt i alt: spennende, veldig god, behagelig overraskelse. Utmerket til maten, og god å drikke for seg selv. |