Mandag 17. januar 2005
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele januar 2005 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
16. Januar 2005 |
18. Januar 2005  |
| Magen: | N i 36. uke (36+0) |
Kaja:Melding fra mobil: Sitter på UB og venter på Marte. (nocturne) Har fått ryddet lesesalsplassen min, skravlet litt med medstudenter, kopiert vielsesattest og attestert kopien, og levert i Administrasjonsbygget. Det kunne visst ta litt tid med å få lagt navneendringen inn i systemet (1 uke), så jeg fikk ikke gått og bestilt nytt studiekort nå. Det må bli en annen dag. Da kan jeg vente til jeg har fått semesterkortet, så kan jeg få med parkeringsoblat for 2005 samtidig.ar endelig fått meg bord her. Det er stappfullt av folk. Etterpå skal jeg på kontroll på Rikshospitalet. CTG (!) og UL. Der kom Marte! (17/01 12:43) |
  Kontroll på sykehuset med CTG og UL21:45 Ble litt sent ute til legetimen, så jeg parkerte på korttidsparkeringen. Kom inn og leverte urinprøve og ble etterhvert satt inn til CTG-scanning. Det har jeg ikke hatt siden den dagen Sara ble født. Det var litt rart, lurte på hvorfor de skulle ha det egentlig.Fikk sånn bånd rundt magen med en dings som registrerte babyens hjertelyd, og så fikk jeg en slags "mentometerknapp" i hånden som jeg skulle trykke på hver gang jeg kjente bevegelser. Så ble jeg sittende der for meg selv ganske lenge. Av og til kom det noen inn som kikket på apparatene eller skulle ordne noe. Ruth var stort sett stille og rolig i magen og bare flyttet litt på seg innimellom. Mens jeg lå slik målte en jordmor blodtrykket mitt. Det var 140/80. Urinen var forresten fin (negativ). Etter å ha ligget slik ganske lenge sto det endelig "kriterier tilfredsstilt" og så ble jeg koblet fra og fikk med meg et ark som jeg skulle vise legen. På det sto det at gjennomsnittlig hjertefrekvens på babyen var 148 slag i minuttet. Resten av det som sto der skjønte jeg ikke så mye av, men jeg så at det var sammenheng mellom at hjertefrekvensen økte samtidig som det var bevegelser i magen. Det tok lang tid før det ble min tur hos legen, og jeg ble litt bekymret for parkeringa mi. Jeg hadde bare betalt frem til klokken 15, og klokken ble fem på før det endelig ble min tur. Det var samme lege som forrige gang. Denne gangen hadde de funnet igjen journalen min! :-) Så da ga jeg ham "ønskebrevet" som jeg har skrevet, og han la det inn i journalen. Så snakket vi litt om hvordan jeg har det, og jeg spurte om det var mulig å få handicapbevis på grunn av bekkenløsningen, for nå begynner det å bli veldig langt å gå fra parkeringsplassen til sykehuset. Men det mente han at var så vanskelig å få og ville i tilfelle ta så lang tid at når jeg var ferdig med det ville jeg ikke være gravid mer. Så var det endelig på tide med ultralyd! :-) Det så ut til at denne gangen lå kroppen på min høyre side. Før har den pleid å ligge på venstre. Hodet har kommet enda lenger ned i bekkenet, derfor var det vanskelig å få en skikkelig måling av det. Han målte magen og fikk MAD=89. Vi så at hjertet slo fint, at det var normalt med fostervann, og at hun lå og gapte litt med munnen. Og så drev hun visst og gjorde pusteøvelser! Flink jente! :-) Jeg fikk ikke noen vektestimering denne gangen heller, men hun følger visst kurven sin - under gjennomsnittet men innenfor normalen. Skulle gjerne sett en oversikt over noen sånne tall sånn at jeg kunne få en ide om hva det vil bety for størrelse når hun kommer ut da men. Da vi var ferdige med undersøkelsen spurte jeg legen hvor han var fra. Han snakker jo en sånn pussig finlandssvensk med utenlandsk aksent. Det viste seg at han er fra Serbia! Jeg fortalte at jeg hadde en studievenninne på filosofi som kom fra Beograd, og så snakket vi en god stund om filosofi og klassisk utdannelse generelt. Så skrev legen litt på papirene sine og papirene mine og snakket i diktafonen sin, og så fikk jeg ny time om to uker. Da jeg kom ned i parkeringshuset var klokka blitt fem på halv fire, men jeg hadde heldigvis ikke fått bot. Jeg så at det sto noen med et filmkamera der nede, men jeg tenkte ikke så mye over det- Men da vi så nyhetene på TV ikveld viste de fra Rikshospitalet og fortalte om noen som hadde fått bot mens de ble forsinket hos legen i tretiden idag! Så jeg har hatt veldig flaks idag! |
 Hente Sara i barnehagen22:21 Etter sykehuset kjørte jeg bort til barnehagen og hentet Sara. Hun ble glad for å se meg, men hun satt på armen til Janne, så hun fikk ikke løpt bort til meg. :-/ Janne kledde på Sara for meg, siden jeg har sånn stor mage. Det var jo snilt, men ganske unødvendig, siden jeg må gjøre det hele tiden her hjemme likevel. :pJanne fortalte at Sara hadde sovet masse i barnehagen, som ikke var så rart, siden hun sov så lite i natt. Vi la henne vel i halv-åtte tiden og hun sovnet halv to... Og så våknet hun av seg selv halv åtte og var blid som en sol. Raringen. Og så sa Janne at Sara skulle få med seg et ullpledd i barnehagen til å bruke når hun sover ute. Da vi hadde satt oss i bilen begynte Sara og hyle, og hun sutret det aller meste av veien hjem. Heldigvis ble det litt bedre hjemme, hun lekte litt og så spurte hun etter pappaen sin hele tiden. Veldig søtt. Og etter ikke så lenge så kom pappa hjem! Det var stas. :-) |
Saras ordforråd22:28 Sara har lært seg en del nye ord i det siste. Siden forrige gang jeg skrev har hun blitt stødigere i bruken av "pappa" og bruker det nå ofte, mye og konsekvent. Her er listen over nye ord (aktivt ordforråd):Pappa Baby Pupp Naam ( = banan) Ikke forveksles med "nam nam" som betyr "sulten, vil ha, dette var godt". Bil (refererer spesielt til lekebilen hennes) I tillegg vokser det passive ordforrådet hennes raskt. Det er tydelig at hun forstår bruken av: Frokost Nei Bade |