Tirsdag 17. august 2004Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele august 2004 Tilbake til hovedsiden Ett r siden | ![]() |
16. August 2004 |
18. August 2004 |
| Magen: | N i 15. uke (14+1) |
| $day="17"; $month="Aug"; $year="2004"; $nr="01";?> $user="Kaja";?> $innleggovers="Babyspark"; ?> $babybox="on"; ?> |
Kaja:![]() Babyspark20:54 Marianne klaget på at jeg ikke har fortalt i dagboken at jeg har kjent babyen sparke. Unnskyld! Jeg er visst ikke så flink til å oppdatere dagboken om dagen... Sånn er det når det er for mye som skjer rundt en. Når man har tid til å skrive dagbok har man jo ikke noe å skrive om, men når man har masse å skrive om har man ikke tid til å skrive om det. Evig paradoks.Men jeg har altså kjent babyen sparke! Jeg har vel vært sikker på at det er det det er i en til to uker nå. Jeg har jo lenge kjent "noe", men det kan jo være litt vanskelig å identifisere hva det er i begynnelsen. Når livmoren vokser merker man jo plutselig andre ting som man ikke vanligvis kjenner, sånn som luft i tarmene og slikt. Men det har ikke vært det nå i det siste altså! De sier jo at man kjenner det tidligere når man har kjent det før, og det stemmer jo. Jeg kjente Sara sparke ved ca. 16 uker, mens nå var det vel rundt 14-15. Dessuten kan det nok hende at det egentlig er enda litt tidligere, jeg tror terminen kommer til å bli utsatt til litt senere i februar når jeg kommer på ordinær ultralyd 1. september. Marianne vil sikkert at jeg skal skrive noe om hvordan det føles når babyen sparker... Hmmm, *tenke*. Det er veldig morsomt og gøy! Og såpass sjelden at det er like overraskende hver gang. Jeg blir veldig sånn, oij, der sparket det! Hihi! Sist jeg kjente det her nå så kilte det til og med litt. Og det er veldig livlig og "sprellete" i stilen i forhold til de seige dorske sparkene til en kjempestor baby i en trang mage på slutten av graviditeten, som det var forrige gang jeg kjente babysparking i magen. Det er ikke så mye regelmessighet i det foreløpig, men jeg kjenner nok litt hver dag, ihvertfall. For det meste når jeg sitter stille, mens jeg sitter på lesesalen, ved PCen eller ligger i sengen om kvelden. Og mens jeg beveger på meg, når jeg går tur med Neptun, er det stille. Det er akkurat som det var med Sara. Jeg har jo allerede sett babyen to ganger på "sniktitt" på UL. Jeg har sett at hjertet banker og at den vifter med armer og ben. :-) Men jeg gleder meg veldig til ultralyden 1. september. Da får vi en sikrere termin, og kanskje vi får vite kjønn?! Det håper jeg. :-) Av ting som ikke er så gøy er det at jeg synes det kjennes ut som om jeg driver og får bekkenløsning. Det er ikke egentlig vondt, men jeg kjenner litt "murring" og ømhet i flere av de områdene hvor bekkenet er festet til hoften, både foran og bak. Jeg kjenner også at det er litt "slarkete". Alle gravide får jo bekkenløsning, men ikke alle får vondt. Jeg håper bare jeg slipper å få vondt! Er det noe man kan gjøre for å dempe utviklingen eller hindre at det blir vondt, tro? |