Lørdag 17. august 2002 Tilbake til hele august 2002 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

16. August 2002

18. August 2002

Åshilds bryllup

Kaja: (Skrevet 21. aug.) Vi sto opp ganske tidlig og spiste frokost på hotellet. Hotellfrokost er alltid godt for det er så mye gøy å velge mellom og de har alltid egg. Men det er jo ikke så lett å være sulten alltid tidlig om morgenen da... Etterpå satte vi oss i bilen og kjørte til Porsgrunn, for jeg hadde avtalt å treffe Henriette på DownTown. Henriette har jeg ikke sett på mange mange år! Jeg husket ikke helt hvordan man kjører for å finne DownTown, men Porsgrunn er jo bare en liten by, så det kan da ikke være så vanskelig, tenke jeg. Og ganske riktig, da vi hadde kjørt en runde på måfå, snublet vi rett oppi det. Så parkerte vi og gikk en tur inne på senteret mens vi ventet på at klokka skulle bli ti... Ved hovedinngangen møtte vi så endelig Henriette! Det var gøy, hun så ut akkurat som seg selv, det var ikke noe vanskelig å kjenne henne igjen. Hun så kanskje litt eldre ut, men noe annet ville vært rart. Ellers var hun akkurat som jeg husker henne. Vi gikk litt rundt mens vi snakket sammen, og så prøvde vi å få handlet det vi skulle. Vi fant slips til Marius, og innpakningspapir og kort til bryllupspresangen til Åshild og Terje, og album til å lime bilder i. Og så kjøpte vi en bamse som skulle forestille en ulv, men som egentlig lignet mer på et villsvin, og så kalte vi den Svinulf. Etterpå satte vi oss på Bakeriverkstedet og spiste kaker og drakk brus og skravlet, til vi fant ut at klokka var blitt så mange at det var på tide å dra. Vi sa hadet til Henriette (håper virkelig ikke det blir like mange år til jeg ser henne igjen neste gang!), og så dro vi og vasket bilen. Deretter dro vi tilbake til hotellet og dusjet og skiftet. Jeg skle og tryna i badekaret og det kunne gått skikkelig galt. Heldigvis gikk det bra, jeg slo meg mest i skinka og den tåler det. Men badekaret kom helt ut av kurs. I mellomtiden var Monica og Lars Erik kommet frem og sjekket inn på hotellet, og så møtte vi dem og tok følge opp til kirka der vielsen skulle være. Det var en ganske kort kjøretur, og så knipset vi litt bilder og sto og hang utenfor kirken og ventet. Etterhvert ble det på tide å gå inn i kirken. Åshild var så nydelig da hun kom inn i kirken og jeg fikk øynene fulle av tårer. Terje hadde verdens største smil. Det var flott å se på! Vår var brudepike og greide den jobben helt perfekt. Lars Harald fulgte Åshild opp gulvet, og måtte dessuten bære på Vemund. Vielsen gikk fint, bortsett fra organisten som var et kapittel for seg. Katrine sang nydelig, og faren hennes gjorde det beste han kunne for å redde salme nr. 2, men det er ikke så lett når man blir motarbeidet av organisten... Etterpå var det mere bildeknipsing før brudeparet kjørte avgårde og vi dro på hotellet for å skifte (igjen). Så tok vi en drink med Monica og Lars Erik i baren (De hadde Glenmorangie!), før vi kjørte i retning Odd Fellow-huset. Det var ikke vanskelig å finne, men vi må ha kjørt verdens største omvei for å komme dit. Vel fremme ble det velkomstdrink og litt venting og skravling før vi fikk lov å gå til bords, og så ble det middag med masse flotte taler og god mat. Gøy at Åshild holdt tale, og talen til Terje var jo virkelig helt kjempenydelig. Det var gøy å bli kjent med litt av Terjes familie også. Mammaen hans var veldig utadvendt og lett å snakke med. Og overalt hvor man snudde seg var det søsken av Åshild. Etterpå kom Monica og Lars Erik, og så snakket vi mest med dem resten av kvelden. De kjente jo enda færre enn oss der. Det var veldig fint å få anledning til å tilbringe litt ordentlig med tid sammen med dem igjen, for det har det ellers blitt alt for lite av. Det var ellers forbausende mange som visste hvem vi var, Marius og jeg. Og at vi er nygifte. Åshild må ha snakket masse om oss til alle hun kjenner, for alle drev og så "ÅÅÅÅÅÅÅÅja, det er dere ja!" Jeg synes de greide brudevalsen veldig fint og særlig hvis det er sant at Terje hadde nektet å øve. Da det ble fler som begynte å danse, ble Marius og jeg også med. Da fikk jeg en aha-opplevelse! Alle disse "eldre"(enn meg) menneskene som alltid bare har kunnet å danse vals i brylluper og slikt, det er selvfølgelig de som har giftet seg en gang! Dermed har de lært seg å danse vals. Og så bare kan de det, til senere anledninger, slik Marius og jeg kunne det idag. Etter at Åshild og Terje hadde dratt klarte jeg endelig å opparbeide nok sult igjen etter middagen til å smake på noen av de deilige kakene. De hadde jo så mange kaker! Vi drakk litt og pratet litt, men etterhvert begynte vi å bli så slitne at vi fant ut at vi skulle gå. Vi sa hadet til mammaen til Åshild (mammaen til Terje drev og danset veldig, så vi fikk ikke sagt hadet til henne), og så gikk vi inn til byen og tilbake til hotellet. En akkurat passe lang spasertur egentlig.