Lørdag 16. juli 2011
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele juli 2011 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
15. Juli 2011 |
17. Juli 2011  |
Kaja:HolmeturVærmeldingen hadde hatt rett og det ble pent vær, bare delvis skyet, ganske varmt og ikke veldig mye vind. (Det er aldri vindstille her ute). Så da smurte jeg en hel masse matpakker og vi spiste frokost og pakket og dro avgårde med båten hele flokken (unntatt Sofie) på holmetur.Gjennom kanalen på vei ut var det ganske grunt. Jeg vasset et langt stykke og Marius måtte også ut og vasse litt på det grunneste. Morfar rodde. Da vi var gjennom var det fort gjort å komme seg ut til Langholmen. Vi gikk inn på nordsiden som vanlig og la til inne i en av de små vikene der. Vi hadde ikke med dregg, men bandt bare båten foran. På Langholmen kunne vi sløve i solen, Rakel fikk krabbet litt, Neptun fikk løpt litt, Sara og Ruth plukket skjell og sneglehus og vi spiste matpakke. Vi prøvde å få Rakel til å sove litt. Vi hadde tatt med paraplyvognen men hun sovnet ikke i den. Hun sov bittelitt mens hun hang i bæreselen på Marius. Vi gikk også en liten tur over svabergene. På vei tilbake prøvde vi å fiske en liten stund i renna utenfor Langholmen, men vi fikk ikke noe fisk. Vi stoppet i Papperhavn og kjøpte en is hos Basse i kiosken. Gjennom kanalen gikk det ganske bra ganske lenge, men da vi var nesten igjennom det grunneste klarte jeg å synke nedi mudderet og sette fast skoen min som ramlet av og ble sittende igjen i mudderet. Marius prøvde å hoppe ut for å hente den til meg, men han måtte gi opp og redde seg selv fra mudderet. Tilbake på hytta ble det lørdagsgodt og sløving i solen, badetur for alle unntatt meg og Rakel, og etterhvert middag for uheldige fiskere: Sommerkoteletter med poteter og blomkål. Til dessert, Pianos karamellpudding med Freias karamellsaus. Om kvelden mens Marius la barna tok jeg med meg Neptun på en tur. Vi gikk til andre siden av kilen og stien der jeg fant så mye kantareller i forfjor. Det var ikke like mye kantareller nå - en kombinasjon av litt for tidlig, litt tørt og at det kanskje hadde vært noen der - og dessuten en lys snegle som tydeligvis var veldig glad i å spise kantareller. Men vi gikk stien hele veien denne gangen og det var kantarellsteder flere steder underveis. |