Tirsdag 14. september 2010

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele september 2010 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

Dagens dyr:
Bjørn

11. September 2010

15. September 2010

Magen:

N i 40. uke (39+6)

Kaja:

Fødselsrapport

Fredag 10.09.2010 Jeg hadde kontroll på svangerskapspoliklinikken kl. 13. Jeg fikk Vibeke Rognan som lege, og hun hørte på meg da jeg fortalte at jeg hadde begynt å få det forferdelig trangt i magen med tilhørende smerter i nyrene. Jeg ble strippet, og satt opp til igangsettelse tirsdag 14. september kl. 08:30.

Tirsdag 14.09.2010 Jeg måtte stå opp fryktelig tidlig for å ha sjanse til å være på Rikshospitalet halv ni. Det klarte jeg ikke heller. Kom avgårde 07:20, 20 minutter senere enn jeg hadde tenkt. Det regnet og var MASSE kø på veien. På radioen snakket de om hvor fæle og lange køene var alle steder idag, og at det var på grunn av regnet. Det var *veldig rart* å reise til sykehuset for å føde - uten å ha det akutt travelt, uten å ha med meg Marius, og mens jeg kjørte selv.

ca. 08:50 Endelig fremme ved Rikshospitalet. Parkerte på Plan5 på langtidsparkeringen og plukket med meg noen av sakene mine, mens jeg lot noe ligge igjen i bilen. (Hadde pakket for alle eventualiteter, inkludert lang kjedelig igangsettingsfase og eventuelt ufrivillig barselopphold.) Det tok sin tid å gå opp til sykehuset og fødeavdelingen i regnet, med paraply og masse å bære på, bekkenløsning og 4kg baby i magen. Jeg gikk innom

Kl. 09:05: Fremme på føden. Fikk beskjed om å vente ved heisen (stolgruppe der). Etter en liten stund ble jeg tatt imot av jordmorstudent Gunnhild og etterhvert jordmor Kaja (!). De tok meg med inn på samme undersøkelsesrom som der jeg kom inn da Ruth skulle bli født. De la meg på benken og klemte på magen min for å avgjøre hvilken posisjon babyen lå i. Den lå med hodet ned og hodet "knapt festet".

Så satte de meg i CTG-registrering og jeg fikk sendt sms til sladrisene på SnartMamma. Sendte også meldinger med Marius som hadde levert barna og var på vei innover.

ca. kl. 09:45 kom de inn med et glass saft til meg fordi de syntes det var for lite bevegelser fra babyen. Jeg mumlet noe om at det ikke var sikkert det ville virke, for hjemme har ikke det trikset virket når jeg har villet vekke henne. Men her funka det, det ble mer liv i magen. Jeg spiste også litt av matpakken min.

Jeg fikk først beskjed om at de ville gi meg modningspille, men senere fikk jeg beskjed om at de kom til å ta vannet direkte for å sette meg igang. UÆ! Etter noe som føltes som en uendelig lang CTG-registrering ble jeg flyttet inn på en fødestue. Ikke den samme som der Ruth ble født, men den lengst innerst i gangen på venstre side.

10:50 Etterhvert dukket Vibeke Rognan opp. Hun var der ikke særlig lenge. Hun bare sjekket åpning, og mens hun holdt på med det tok hun vannet. Jeg overhørte at hun sa til jordmor at det var 3cm åpning og modning Bishop 5. Jeg syntes det hørtes lite ut for å ta vannet direkte, men de mente visst at det var av avgjørende betydning at jeg var 3. gangs-fødende.

11:05 Jeg ville ut og gå litt for å forhåpentligvis få litt fortgang i sakene. Jeg gikk frem og tilbake i gangene, men måtte innom fødestua titt og ofte for å bytte noen gigantiske bind som tok unna fostervannet. Jordmoren ville sjekke fargen på vannet, så jeg lot bindene ligge fremme så hun fikk se. En høygravid dame og mannen hennes som ville "kikke på en fødestue" var innom en tur (jeg sa ok, fikk inntrykk av at de bare skulle se seg rundt og gå igjen). De ble stående og henge inne på fødestua og skravle med en jordmor så jeg måtte til slutt be dem gå...

Etterhvert dukket Marius opp. Jeg måtte sende ham på diverse ærend. Han måtte hente ting fra bilen og flytte den ned på Blindern (gratis på studentparkering istedenfor betalingsparkering) og dessuten få brukernavn til Rikshospitalets gjestenett så jeg kunne bruke nettet litt.

Herfra er det Marius som har tatt notater underveis. Jeg forteller det jeg husker med støtte av hans notater.

12:15 Begynte å få rier. Jeg fikk servert en slags lunsj som var pølsesuppe med rundstykke til. Jeg spiste rundstykket mens jeg tenkte på at jeg var glad jeg hadde med matpakke, og Marius fikk suppa.

Reglene sier visst at hvis det ikke er blitt fart i riene to timer etter at vannet er tatt så skal de sette drypp. Så etter en stund med kronglete CTG-registrering fikk jeg en kanyle i venstre hånd.

13:15 Vi satte på en film (Star Wars III) på laptopen Marius hadde tatt med for anledningen (En tung MacBook-sak) og spiste sjokolade og ventet på at riene skulle ta seg opp.

13:16 Saltvann
13:23 Riestimulerende drypp satt. Syntetisk oxytocin (?). 3ml/t i starten, deretter skulle det økes med 3ml en gang i timen opp til 15 ml/t.

14:24-14:34 CTG-målingen ble koblet fra og jeg fikk lov å gå litt i gangen for å se om det fikk fart på riene/hjelpe babyen nedover i bekkenet. Hadde med meg dryppet i en sånn trillbar stumtjener.

14:47 Ny CTG-måling.

15:00 Vaktskifte. Gunnhild og Kaja sa takk for seg og litt senere kom den nye jordmoren inn. Hun het Edle. Det første hun gjorde var å øke dryppet til 9 ml/t. Da økte intensiteten i riene så jeg måtte konsentrere meg om å puste meg gjennom dem, men de varte fremdeles litt kort.

15:20 sjekket hun åpning: 3 cm.

15:37 fikk jeg klyster og jordmoren satte en sonde på hodet til babyen (men hun koblet den ikke til enda). Så gikk jeg på do.

15:55 sjekket hun åpning igjen. 3-4 cm. Nå begynte det å gjøre ordentlig vondt og jeg brukte mye krefter på å puste meg gjennom riene. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle klare meg uten epidural denne gangen også, siden jeg har født uten to ganger før. Men med så mye smerter og så lite krefter begynte jeg å ombestemme meg. Med bare 3-4 cm åpning kunne det fremdeles være mange timer igjen av fødselen, og jeg hang over gåstolen og var helt utslitt mellom riene.

Så i løpet av den neste timen dukket det opp en gretten mann i grønt som satte epidural på meg. Det gikk heldigvis bra! Da Ruth ble født hadde jeg jo også tenkt å ha det, men den gangen klarte ikke anestesilegen å finne epiduralrommet i ryggsøylen min. Denne gangen gikk det fint. Jeg var ganske utålmodig gjennom noen rier da den ikke hadde begynt å virke enda.

Så begynte den endelig å virke. Det var en ny erfaring. Riene fortsatte som før, og det var fremdeles smerter, men de var nå mye mer lokale og satt bare nede i selve livmormunnen og der omkring. Den store overveldende smerten i hele magen var borte. Til gjengjeld kjente jeg alt mulig som foregikk lenger ned veldig godt, og symfyseløsningen var ekstra vond. Men jeg fikk kontroll over pusten igjen og brukte ikke opp alle kreftene mine på hver rie.

16:55 kontrollerte hun igjen åpning: 4 cm. Jeg var veldig glad jeg hadde bedt om den epiduralen, for dette skulle tydeligvis ta litt tid.

Dryppet ble øket til 12 ml/t.

Det var middagsservering og jeg fikk mat. Torsk med saus, poteter og gulrøtter. Jeg spiste opp fisken og sausen og gulrøttene men gadd ikke potetene. Marius fikk også mat, siden de hadde en til overs. Jeg spiste både min og Marius sin dessert som var semulepudding med rød saus. Vi så litt mer på film. Jeg syntes jeg kjente babyen presse mer og mer nedover, og begynte å bli redd for at jeg skulle få pressetrang altfor tidlig. Jeg fikk til slutt overtalt jordmoren til ny kontroll av åpning, og så, bare 40 minutter etter 4 cm:

17:35 Full åpning!

Jordmor fikk det travelt med å tilkalle barnepleieren, for hun skjønte at nå kom babyen snart. Jeg kjente at jeg ikke hadde pressrier enda, så jeg holdt igjen så godt jeg kunne. Det begynte å bli slitsomt. Takk og lov for epiduralen!!! Denne fasen er den absolutt verste uten.

Til slutt kom pressriene på ordentlig. Jeg syntes det var tungt å presse og det føltes trangt. Jeg var litt redd for å revne. Det var nå nesten ingen ordentlig pause mellom riene. Jeg holdt litt igjen på de første pressriene. Fra den tredje presset jeg for fullt, og på den fjerde kom babyen ut med noe som føltes som et kjempesplæsj.

17:49 Babyen ble født!

Nå var jeg mye mer "med" enn de to forrige fødslene. Jeg så på babyen med en gang. De tidligere gangene har jeg vært så utmattet at jeg bare har ramlet sammen, og Marius har vært den første til å holde babyen vår. Men nå fikk jeg henne rett opp til meg med en gang. Hun var litt blå i huden, men det var visst greit.

Jordmor kuttet navlesnoren. Den var visst usedvanlig lang. 120 cm mot normalt ca. 70. Så hun har hatt god plass til å turne rundt inni der (og skifte stilling, som jeg jo har registrert).

Fra fødselen til vi reiste hjem

Rakel ble liggende på brystet mitt mens de styra og ordna en del rundt omkring. Hun fikk prøve smokk, og Marius fant en hun ville ha. Jordmor sjekket om jeg hadde revnet: INGENTING! Fantastisk.

Etterhvert ble Rakel målt og veid: 4040g, 52 cm, 35cm rundt hodet. Hun fikk 9 på Apgar-score på grunn av litt blå farge. Hun hadde litt høy temperatur, 37.8.

Jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde når i tiden videre. Noe av det som skjedde var at jeg skulle ut av senga og prøve å gå og stå og gå på do, og etterhvert dusje. Alt det gikk bra. Det ble målt blodtrykk på meg. Kort etter fødselen var det høyt, med 170 i overtrykk. Men litt senere var det nede i 140/85.

Jordmoren var visst bekymret for at jeg skulle blø for mye fra livmoren, og skulle presse og trykke kjempehardt på magen min mange ganger. Uæ.

En annen ting som skjedde var at barnelegen kom. Han gjorde en del sjekker av Rakel, og forklarte at siden det ikke hadde gått et døgn etter fødselen kunne det skje at eventuelle hjertefeil ikke ble oppdaget ved denne kontrollen. Han sa at alt var bra og at vi kunne få reise hjem tildig forutsatt at vi fikk se at hun ville spise før vi reiste, og at temperaturen hennes gikk ned.

Etterhvert ble vi nokså plutselig flyttet ut fra fødestua siden de trengte den til noen andre. Ganske kort tid etter det måtte jordmoren vår dra. Hun strevde fælt med å få orden på papirene våre. Bostedsadressen som lå inne var feil, det sto bostedskommune Bærum. Godt gjort, det var jo ikke engang riktig da jeg fødte på Rikshospitalet *forrige gang* gor 5,5 år siden. Da bodde vi i Asker og det var over et halvt år siden vi hadde bodd i Bærum.

Jeg hadde vondt i hånden der veneflonen fremdeles ikke var trukket ut. Jeg måtte spørre utrolig mange ganger før jordmoren endelig fikk somlet seg til å ta den ut.

Det ble mye mas og tull frem og tilbake med en fr barsel som skulle veilede oss i oppstarten med flaskemating. Til slutt måtte Marius gå på "jakt" etter et skjema vi var blitt lovet med hvor mye mat hun skulle ha, og endte opp med å få helt motsatt beskjed enn det vi hadde fått før. Den nye beskjeden var at hun skulle få så mye mat hun ville.

Vi fikk time til ny legesjekk og følling-prøve fredag morgen, og så fikk vi en stabbel papirer, blant annet fikk vi igjen ultralydbildene som de av en eller annen grunn hadde snappet til seg om morgenen. Helsekortet fikk jeg igjen, men ikke UL-skjemaet. Vi fikk også noen nye papirer.

Marius dro ned på Blindern for å hente bilen og gikk noen turer ekstra ut med baggasjen vår.

Da klokka var rundt midnatt begynte vi endelig å bli klare til å dra. Men da var det på tide med mer mat til Rakel, så da måtte vi ringe og be dem komme med flaske før vi kunne dra.

Så ca. kl. 01 kunne vi gå ut fra fødeavdelingen og vinke hadet til jordmødrene i vakten (som ikke kjente oss igjen og ikke virket særlig opptatt av å finne ut hvem vi var da vi sa hadet), ta heisen ned og sette oss i bilen og kjøre hjem. Rakel satt på Ruth sin plass og jeg satt på Sara sin, på den måten kunne jeg følge med på henne hele veien. Jeg benyttet også anledningen til å sende ut SMS om fødselen til venner og kjente. Før på dagen hadde vi bare sendt til den nærmeste familien (først Besteforeldrene, litt senere tantene og onklene og så tantene mine).

Vel hjemme var det bare Sofie som møtte oss i gangen. Sara og Ruth og Neptun var hos Bestefar.

Marius:

0630 stå opp. Vekke barn, kle på og lage frokost. Pakke bil og sende av gårde kaja til rikshospitalet. Lage matpakker til meg og barna.
0820 levere på skole og barnehage. Dra til monter og kjøpe dusjslange. Hjem og montere den og hente de siste tingene som ble glemt. Kjøre til bestefar med Neptun, bilen og alle tingene til barn og hund. Pluss fire barneseter og turntøy.
0920 bestefar kjører meg til stasjonen og jeg er på vei innover til oslo.

Vi har fått en liten jente. Rakel Aurora. 4040g 52cm 35cm rundt hodet. Født på rikshospitalet 17:49

0930 kaja er i ctg skal få modningspille
0959 baby beveger for lite på seg så kaja får saft
1137 fått fødestue. De vil ta vannet direkte
1052 ma har de tatt vannet
1159 hos kaja. Båret inn litt ting og stikker for å flytte bilen til gratis parkering på blindern

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Fabeline -
Gratulerer så kjempemye med Rakel Aurora! Nydelig navn. :)Gleder oss til å møte henne! (11:08 15/9-10)

Eva -
Gratulerer :) Neste generasjon lesesirkel er sikret ;) (13:40 15/9-10)

Ragnhild -
Gratulerer så mye, og velkommen til verden til lille Rakel Aurora. Så nydelig hun er! (14:28 15/9-10)

SoLiS -
Gratulerer så mye! :D (21:39 15/9-10)

Åshild -
Gratulerer så mye! Utrolig hyggelig med detaljert rapport og nydelig bilde. (07:20 17/9-10)

Villemy -
Så masse gratulerer!! (08:09 17/9-10)

Wixit -
Fin rapport! Har ikke hørt om noen andre som ser film og spiser middag når det tar en time fra 4-10 cm åpning! Gratulerer igjen og kos dere videre med Rakel! (07:52 19/9-10)

WIxit -
Eller 40 min, var det vel... (07:54 19/9-10)