Lørdag 12. april 2003

Tilbake til hele april 2003 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
11. April 2003


13. April 2003

Kjøre til Norge!

Magen: N i 14. uke (13+2)
Sted: Hjemme og Skien
Vr: Sol og regn
Gjorde: Kjørte bil og båt
Middag: Nachos

Kaja:

Melding fra mobil: Sjællands odde. Fergen 15 min forsinket. Klampen i bånn for å rekke båten til Norge når vi når Jylland. Trøtt. (12/04 8:14)

Melding fra mobil: Halvannen time til båten går. Hundre kilometer igjen. 160 på motorveien. Vi rekker dette?! (12/04 10:39)

Melding fra mobil: Vi rakk det! Snart ombord nå. Ha det bra så lenge, Danmark! (12/04 11:31)

Melding fra mobil: Neptun liker ikke å kjøre båt! :-( Han har blitt dårlig i magen stakkars! Håper det bare er stress... (12/04 13:41)

Melding fra mobil: Dekning igjen. Snart i land i Norge. Dette har vært den underligste ferjeturen jeg har opplevd noen gang... (12/04 17:45)

Marius:

Vi stod opp Gryyytidlig om morgenen, satte Neptun i buret sitt i baksetet og kjørte avgårde på motorvei 21 på påsketur. Den veien begynner nesten rett utenfor hos oss, og går vestover forbi Roskilde og så vestove og vestover og vestover til enden av Sjælland, og så enda lenger bortover ut på en lang lang lang odde. Den sluttet etter hvert å være motorvei, men het fremdeles 21, og ble tynnere og smalere helt til vi kom aller lengst ute på "Sjællands Odde", hvor vi fant oss en ferjekai.

Vi var litt tidlig ute, så det ble tid til å lufte litt hund og leke litt på de store steinene på kaien. Det ble også tid til en kopp kaffe fra kaffemaskinen. Da vi sjekket inn fikk vi beskjed om at båten var 15min forsinket. Det var litt dårlige nyheter for oss, for vi hadde i utgangspunktet ganske dårlig tid for å rekke den neste båten vår fra Fredrikshavn. Det var fordi vi jo egentlig hadde tenkt til å reise på Onsdagen, men så ble blodprøven tidligre ferdig, og vi skulle bytte til Lørdagsferje. Og, Sjællands Odde-Aarhus båten gikk ikke så tidlig som den gjorde på Onsdagen, og ferja Fredrikshavn-Kristiansand var det ikke plass til flere hunder, så da ble det ferja til Larvik istedet, selv om den tar mye lenger tid og gikk 15 min tidligre.

Til slutt snirklet vi oss om bord på ferja, og parkerte oss i en brat nedoverbakke. Neptun ble sittende i bilen mens vi gikk opp i kafeen og fikk oss litt frokost. Der la vi merke til at det var flere hunder som hadde fått lov til å være med opp, men jeg regner med at Neptun hadde det fint og kunne sove i bilen. De hadde ikke sånn mat vi ønsket oss, men vi fikk oss nå litt rundstykke med ost. Over høytaleranlegget sa de at den ene av de fire motorene ombord va død, og det var derfor båten var forsinket, og at det kom til å bli ennå mer forsinkelse før vi var i Aarhus. *svette*

Etter en times båttur var det ned i bilen igjen og der var det en glad hund. Så satt vi og var utolmodige før vi fikk kjøre av båten og snirkle oss gjennom bygatene i Aarhus i retning Ålborg, og alle de forferdelig irriterende røde lysene. Først når vi hade kommet oss frem til motorveien turte vi å se på klokken, og da var det en time til vi skulle sjekke inn på båten. Det skulle holde hardt. Slik at vi kjørte så fort vi klarte og syntes var forsvarlig. Jeg tror aldri jeg har kjørt så langt på en time noen gang...

Da vi endelig kom frem til Frederikshavn og ferja var vi 10min forsent og jeg rakk så vidt å løpe inn og tisse før vi fikk beskjed om å kjøre ombord. Så fikk vi vår egen vakt som fulgte oss til hundeburet på bildekk 5. Det var et nesten helt tomt bildekk, men en ansamling av hundebur i en krok. Der fikk Neptun sitt eget bur med hengelås på, og han fikk med seg teppet sitt, litt godbiter, en vannskål og et tyggetau. Han pep da vi gikk fra han stakkar...

Vi fikk beskjed om å henvende oss i resepsjonen når vi ville besøke hunden, så skulle de få en vakt til å låse opp for oss. Bildekkene blir jo stengt under overfarten.
Så så vi oss litt om på båten, fant lugaren vår og sløvet litt der, og dro og spiste buffetllunsj. Det var en flott bufft med masse gode norske ting. Blåskjell... kreps... spekeskinke... fenalår... fromasj... etc.
Etter at vi hadde spist dro vi i kafeen og kjøpte to pølser med brød til stakkar lille Neptun. Og så gikk vi til resepsjonen og fikk en vakt til å følge oss ned. Vi begynte å høre pip og hylelyder flere etasjer unna, og det viste seg å være den stakkar lille vannhunden vår. Vakten bare sa vi kunne ordne det vi ville så var det bare å åpne dørene til bildekket innenifra når vi var ferdig.

@0@Neptun hadde kastet opp i buret stakkar, og så ut som han hadde det helt forferdelig. Vi tok han ut av buret og gikk litt tur på det tomme bildekket, der var det lov til å gjøre fra seg også, og det var veldig bra, for Neptun hadde skikkelig dårlig mage.
Så gikk vi litt rundt, og Neptun ville først ikke engang lukte på pølsene, han vara nok skikkelig kvalm stakkar, men når han hadde fått en gåtur og litt "frisk" luft ble han bedre, og klarte å spise et par biter av et pølsebrød. Det var visst godt for den lille magen, for snart var han sulten igjen, og gaflet i seg pølser med brød. Så tenkte vi at vi skulle gå fra han igjen og opp i båten, men stakkar Neptun så så veldig veldig trist ut da han skjønnte hva vi skulle, at vi hadde ikke hjerte til å gå fra han.

Det endte opp med at Kaja gikk litt rundt i båten og ordnet taxfree og sånn, mens Marius ble nede hos Neptun på bildekket under hele overfarten. Det var ikke mobildekning, men vi avtalte at jeg åpnet en bestemt dør hver halvtime, og så kunne Kaja være der da hvis hun ville komme inn på bildekket. Det fungerte bra, det, skikkelig sånn man gjorde det i gamle dager før man hadde mobiltelefon.

Jeg og Neptun hadde det ganske bra på bildekket. Vi fikk vasket teppet hans, og funnet tyggetauet som vi kastet pinne med på bildekket og hoppet og lekte oss. Og Neptun så ut som han ble helt frisk igjen veldig fort. Da vi begynte å nærme oss land fikk jeg plutselig en SMS fra Kaja, så da skjønte jeg at vi hadde mobildekning igjen. Og så tror jeg Neptun begynte å skjønne at vi snart var fremme, for han bel også urolig og utolmodig, og 30min før vi var fremme kom det en stemme som sa at vi kunne gå ned til bilene 15min før ankomst til Larvik. Kaja var ikke der 15min før, men da jeg og Neptun drev og lastet inn i bilen så vi henne og vinket så hun fant oss.

Så kjørte vi i land og skulle kjøre "på rødt" i tollkøen. Det var to "grønne" tollkøer, og vi hadde havnet i den til venstre, slik at vi egentlig skulle krysse over gjennom den andre køen for å komme til den "røde", men den høyre køen nektet å slippe oss igjennom, og selv om vi blinket og viftet at vi ville dit, var det en båt-vakt som viftet fram den andre køen slik at vi ikke fikk kommet oss gjennom. Vi havnet på grønnt, men heldigvis var det en toller der som stoppet oss slik at vi fikk forklart han at vi skulle på rødt, og de hadde en liten gjennomkjøring inn dit. Der var det en bil forran oss som også hadde en bil, og så stod det en liten italiensk lastebil litt på siden. Det var tydelig at italieneren skulle fortolle en kasse vin som han måtte lete fram, mens bilen forran oss skulle fortolle hund. Og da det ble vår tur, så vi at de kjørte rett frem og stoppet og slapp ut hunden som var veldig veldig glad for å være uta va bilen etter 6.5t og hoppet og danset rundt.

Tolleren fikk hele mappen med Neptun-ting, og måtte lete etter skjemaet han skulle skrive under på. Han Rotet litt helt til jeg fortalte at jeg hadde lagt "hans" skjema helt forrerst slik at det skulle vær enkelt å finne. Han skrev under og stemplet, skulle ikke engang se hunden, og så var det bare å kjøre in i Norge, endelig...

Det første vi gjorde var å prøve å finne bøkeskogen for å gå en liten tur. Det var ikke så lett, men til slutt fant vi en liten arm av den som var helt flott å gå litt tur i. Så fikk Neptun endelig sette bena på norsk jord, og leke i en norsk skog med ordenlig underskog og steiner og gøye ting.

Så satte vi oss inn i bilen igjen, og kjørte oss etter litt virring i retning av Skien, der vi skulle besøke Åshild og Terje og Vår og Vemund. På veien dit begynte en masse folk å blinke med lysene til oss, og vi lurte på hva som var galt med bilen... eller var det kontroll...? Vi bremset ned, og der, rundt neste sving stod ddet en helt uskylding bil med en radar forran, og litt lenger bort stod det en hel gjeng med politibiler. Puh. Der sparte vi litt penger. Så vr det videre mot Skien. Å&T&V&V hadde et hus som var litt vanskelig å finne. Vi var rett i nærheten, men kjørte rundt uten å finne det, så til slutt kom Terje i bien og hentet oss. Så fikk vi hilst på Vår og Vemund før de skulle legge seg, og vi fikk kjempegod Nacho-middag og madrass på stuegulvet...zzzz

Legg til kommentar