Torsdag 09. august 2007
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele august 2007 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
08. August 2007 |
11. August 2007  |
Kaja:10:54 Ruth kom tuslende ned til meg klokken 6, og så slumret vi videre en liten time før vi sto opp. Det var litt strevsomt å spise frokost idag, begge jentene slo seg vrange og gråt og hylte til tider. Men vi klarte da å komme oss avgårde i retning barnehagen. Trillet vogn, for Marius hadde tatt bilen.Levere gikk noenlunde greit. Maj-Linn (som blir 30 år idag sto det lapp om på døren!) tok imot Ruth og holdt henne på armen/fanget ganske lenge - Ruth satt fortsatt på fanget da jeg kikket inn på vei ut etter å ha levert Sara. Sara var litt stille og klengete, men hun gråt ikke da jeg gikk. På vei ut traff jeg en ny jente som skal jobbe der. Jeg fikk ikke med navnet hennes i farten, men hun skal være ped.leder på oransje. Det blir spennende. Da jeg og Neptun gikk hjemover oppdaget vi (jeg først, heldigvis!) en kanin som lå og trykket i gresset i veikanten. Den hadde funnet en ganske bra kamuflasje, for den var nesten helt hvit med litt grå pels innimellom, og den lå helt inntil et hvitt stakittgjerde. Jeg bandt Neptun litt lenger bort i gjerdet og så gikk jeg og plukket opp kaninen. Den lå helt stille og protesterte ikke da jeg plukket den opp, men den var nok ganske redd. Den hadde veldig myk pels, så den var helt klart en innekanin. Jeg gikk or ringte på det nærmeste huset, men der var det ingen hjemme. Mens jeg sto der og lurte på hva jeg skulle gjøre, kom det ei jente gående over Trondheimsvegen mot meg. Det viste seg at det var hennes kanin, den hadde stått i et utebur igår og stukket av, og hadde vært borte hele natten. Jenta hadde t-skjorte med logo fra den renholdsbedriften som ligger der, så hun jobbet nok der. Hadde hun med seg kaninen på jobb da? Eller kanskje hun bodde rett i nærheten av jobben i tillegg. |
|
11:17 Sånn, nå har jeg sendt mail til Yvonne (styrer i barnehagen) og bedt om krok på porten til barnehagen. Barna klarer jo å åpne porten selv og kommer styrtende rett ut på parkeringsplassen. Og så spurte jeg om vi kan få rekkverk i trappen mellom første og andre etasje, sånn at barna får noe å holde seg i, for de rekker ikke opp til den kanten som er der nå. |