Tirsdag 06. februar 2007
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele februar 2007 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
05. Februar 2007 |
07. Februar 2007  |
Kaja:Psykolog om trening og treningsutbytteSom vanlig på tirsdager var jeg hos psykologen i Asker. Vi snakket blant annet om trening, at jeg har begynt å få vondt i knærne og gruer meg til hva fysioterapeuten vil si imorgen, tenk om jeg ikke får lov å trene aerobic mer?? Og jeg som synes det er vanskelig nok å komme i form som det er, synes jeg trener ganske mye og enda så merker jeg ikke så stor fremgang som jeg kanskje synes jeg kunne forventet.Da nevnte psykologen at det visstnok er et vanlig fenomen å se hvis man lider av en utmattelsestilstand (som hun før har nevnt i sammen heng med meg) - at man ikke får den ønskede og forventede effekten av fysisk trening, og at noen ganger kunne det til og med ha motsatt effekt. Så ille er det ikke, jeg har vel hatt noe forbedring av formen. Men likevel. Og så nevnte hun at det er veldig viktig å få nok hvile. Jeg sover vanligvis 6 timer hver natt, og hun mente at det ville være for lite for de aller fleste. Men jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg skal få frigjort tid til å sove enda mer? Husarbeid etc. er allerede på et minimum. Jeg bruker ikke mye tid til å lese bøker eller se på tv... Skal jeg bruke enda mindre? Gå og legge meg når ungene er lagt? *sukk* |
DansingPå tirsdager går Sara på dansing på Jessheim. Da vi skulle dit idag sa hun at hun syntes instruktøren (Hege) er skummel og at hun er redd for henne. Stakkars Sara! Jeg lovet at vi skulle snakke med Hege og prøve å finne en løsning.Så da vi kom dit prøvde jeg å snakke med Hege. Men makan for et lite tiltalende kvinnfolk! Jeg synes ikke det er noe rart at Sara ikke liker henne. Hun var generelt negativ og avvisende og hennes manglende pedagogiske evner ikke bare "skinte gjennom", de LYSTE. Det var tydelig at hun ikke engang var interessert i å prøve å strekke seg for å gjøre timene mer inkluderende. Hun sa at de kunne prøve med at en av assistentene skulle ta seg mer av Sara. Det takket jeg ja til. Da timen begynte la Sara seg ned på gulvet og ble liggende der i lang tid og se på de andre som danset. Hvis det hadde vær opp til meg hadde jeg bare tatt henne med meg og dratt hjem, men Marius er heldigvis mer tålmodig. Han jobbet med henne lenge og tilslutt (under trusler om at da drar vi bare hjem, da) tok hun seg sammen og ble litt mere med. Men jeg tror ikke det er meg som skal følge Sara på dansing heretter. Jeg har ikke tålmodighet til å lokke og degge med Sara hvis hun bare legger seg ned og vil være trassig. Jeg forstår at hun kanskje egentlig er engstelig og ikke trassig, men likevel. Marius ser ut til å klare det mye bedre enn jeg ville gjort. Hva Hege angår så spurte jeg jo blant annet om det kunne være mulig for Sara å ha en av foreldrene sine med inn på timen, men da nektet Hege plent. "Da vil alle de andre mammaene være med også." Gjør det noen forskjell om det er Pappaen da, spurte jeg. "Nei, for det er det som stresser oss." sa Hege da. Null vilje til samarbeid. Og da jeg sa at vi bare måtte slutte hvis det ikke ser ut som Sara får noe ut av det så hørtes Hege veldig entusiastisk ut og sa at "JA! JA! Da er det MYE BEDRE å bare slutte." Men hvis det skal være på den måten... Så skal vi hvertfall ikke slutte! Hun blir ikke kvitt oss SÅ lett. Og Marius var med Sara inn store deler av timen, uten at Hege sendte ham ut. Så det så. |
SU-møteKl. 19 var det SU-møte i barnehagen på gamle Råholt ungdomsskole. Så Marius måtte legge barna alene idag.Som vanlig kjørte jeg for langt og måtte snu i den bratte glatte bakken, men jeg fant da frem. Neste gang kjører jeg riktig! På møtet var det Yvonne (styrer), Maj Linn (ansatt, ped. leder på gul avdeling) og to foreldre i tillegg til meg. Hun siste forelderen kunne ikke komme. Jeg ble valgt til sekretær og skrev referat fra møtet. (ikke sendt ut enda, fy meg! pr. torsdag 8.2) Etterpå fikk jeg en omvisning i lokalene der barna skal gå, Sara på oransje avdeling og Ruth på gul avdeling. Som jeg hadde fryktet så var det ikke akkurat ideelle lokaler. De er jo bygget som ungdomsskole og ikke som barnehage, og dessuten var det jo en grunn til at den ble lagt ned... Men de har det nok ganske fint der allikevel. Men Ruth er vant til 9 barn og nå blir de 15. dvs. 14 nye barn å forholde seg til. Stakkars liten. :-/ De hadde helst vogner ute for barna å sove i, men Ruth har jo aldri sovet ute i vogn. Jeg sa de var hjertlig velkomne til å prøve, men at jeg tipper det ikke vil bli så lett. Ikke har vi noen varm pose til vognen heller. Da må vi få låne tilbake den Voksi-posen som Sirius arvet etter oss. (Fikk sms fra Monica om at de ikke bruker den.) Æsj, jeg gruer meg til barna skal bytte barnehage. Synes ikke jeg har fått like fin kontakt med de som jobber der, som det vi har med de i Almelia. Men det er vel bare en tilvenningssak... Håper jeg. |
Kommentarer til siden:
SoLiS -
Hellandussen for en instruktør, da!! Når jeg hadde barnedans, så gjorde vi foreldrene oppmerksomme på at vi helst ikke ville ha dem inne hos barna, fordi det ville være et forstyrrelseselement for barna, men også at hvis noen av barna følte seg utrygge uten mammaen eller pappaen sin, så fikk de lov til å være med å danse med barna. Etter et par ganger, vil barna som regel klare seg helt fint på egenhånd. Kanskje allerede etter en gang!! Ser ikke helt poenget med å være så snerpete.. Hun vet tydligvis ikke hva hun snakker om. (12:31 9/2-07)