Mandag 05. januar 2004

Tilbake til hele januar 2004 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
03. Januar 2004


06. Januar 2004

Sted: Sandvika / Oslo
Vr: Overskyet
Middag: Stekt fiskepudding, poteter, blomkål, smør og rødbeter

Kaja:

18:15 Idag har (nesten) alt gått galt. Det startet med at Sara var sutrete hele morgenen og det var umulig å finne ut hvorfor.

Så ble det på tide å reise inn til byen til Einars jobb. Da vi kom ned til bilen stakk Neptun av. Først løp han ut av porten ut på veien, og der kom det en bil kjørende! Heldigvis kjørte den langsomt, for det er en fartshump akkurat der, men Neptun løp foran bilen i veien et godt stykke før han kom seg opp på fortauet og forsvant oppover veien hvor han plaget en fotgjenger. Så kom han nedover igjen og tisset i naboens hage, og så klarte jeg endelig å lokke ham til meg.

Da vi hadde kommet oss i bilen og kjørt avgårde oppdaget jeg at det fremdeles lå masse løs snø på panseret og taket som drev og blåste av bilen og forstyrret sikten for alle bak meg på veien. Og som om ikke det var nok, så virket ikke vindusspylevæsken, så jeg fikk kjempeskitten frontrute. Det begynte å bli skummelt og jeg lurte på hvordan jeg skulle komme meg helt frem.

Jeg hadde planlagt å parkere i Ibsenhuset, men da vi kjørte forbi jobben til Einar måtte jeg bare kjøre inn og se om det var plass i bakgården, og det var det, så da parkerte jeg der. Einar kom ut og møtte oss, og så hentet han papir med vann og såpe så jeg kunne vaske av frontruten. Han hjalp meg inn med Sara og Neptun. Der møtte vi Mihiko som tydeligvis var veldig redd for hunder, for selv om Neptun var bundet flere meter fra døren klarte hun nesten ikke å konsentrere seg nok til å få spurt Einar om de tingene hun lurte på.

Einar ordnet de kopiene jeg var kommet for, og så fikk han holde Sara litt. Hun var søt og bli og pludret i vei. Men jeg ville ikke bli lenge, både fordi jeg ikke hadde parkeringstillatelse i bakgården, og fordi jeg ville komme avgårde før rushtrafikken. Men da vi skulle dra ble Sara lei seg igjen, og hun hylte og hylte og var kjempefortvilet. Hun pleier å bli rolig når vi kjører bil, men denne gangen sutret hun helt vi kom til Bygdøy og ble ikke rolig før jeg satt lenge og vugget på setet hennes.

Men så kom det aller verste: Da vi kom hjem og jeg skulle løsne Neptun fra bilselen hans hadde han snurret seg helt fast så det ene bakbenet var helt surret fast i en knute, og det var masse blod i baksetet!

Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte Marius som sa han skulle komme hjem med taxi. Jeg prøvde å få løs Neptun men han var surret skikkelig fast. Da kom naboen vår, og han hentet en kniv så jeg kunne skjære løs Neptun. Men i mellomtiden klarte jeg heldigvis å få ham løs.

Da Marius kom hjem så han på Neptun og fant ut at ulvekloen hans var brukket. Det var på den høyre frampoten hans, mens det var den venstre bakpoten som var surret fast i bilen.

Marius fikk bestilt time på det lokale dyrehospitalet kl. 18, så de er der nå.

Marius:

Jeg og Neptun var hos sandvika dyrehospital. Der er de visst åpent noen timer om morgenen og noen timer om kvelden hver dag. Ikke like bra service som det var i København, der dyrehospitalet hadde døgnvakt hele tiden.
Neptun fikk en sprøyte med bedøvelse, og vi fikk beskjed om å gå en liten tur, men komme tilbake før han sovnet. Så da gikk vi litt tur, og så satte vi oss på venterommet så lenge mens dyrlegen tok seg av en annen hund.
Så bar jeg Neptun inn til dyrlegen, og hun fikk barbert litt og sett på benet hans. Der var hele neglen på den ene tommel-kloen brukket av, og "nerven" i kloen lå helt åpent. Ikke rart det gjorde vondt. Men, det var ikke så ille at det var nødvendig å operere, så han ble renset opp, fikk bandasje og sokk på, og antibiotikakur. Så bar jeg han ut i bilen, og vi hadde en stakars liten hund som lå og sov resten av kvelden, bortsett fra et par bambi-på-isen-forsøk på å gå. Stakkars liten...
Legg til kommentar

Kommentarer til siden: