Torsdag 03. juli 2003

Tilbake til hele juli 2003 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
01. Juli 2003


04. Juli 2003

Magen: N i 25. uke (25+0)
Sted: Bornholm->Hjem
Vr: Sol og regn
Gjorde: Sightseeing Bornholm og reise hjem
Middag: Røkt fisk/Pizza

Kaja:

Melding fra mobil: Vi skulle reise på sightseeing før kl 0900 for å rekke besøk på spinneriet i Nexø, men det vil seg ikke. Noe galt med coilen? Her står vi hvertfall. (03/07 9:06)

Marius:

Melding fra mobil: Venter på å kjøre ombord i ferja til køben. Det har vært en gøy tur og vi er slitne. (03/07 22:15)
Hjem";?>

(skrevet 6.) I dag stod vi opp tidlig fordi vi ville prøve å få med oss omvisning på "spinneriene" klokken 10. Dette var vår siste dag på Bornholm, slik at vi hadde gjort en avtale med resepsjonen om at vi betalte dagen før, og så bare dro vi så tidlig vi ville.
Rundt kl. 8.30 var vi klare til å dra og hadde pakket bilen. Så var det å prøve å få startet. Det gikk ikke. Bilen nektet å starte. Det var nok litt kondens på tanken da det hadde regnet om natten, men den pleide da å starte for det? hm... Jeg prøvde å dytte den litt bortover, og da kom en av naboene og hjalp til, og jeg bare dyttet og dyttet til vi hadde dyttet den bort til resepsjonen. Jeg tror ikke han naboen hadde tenkt å være med å dytte så langt, men jeg utnyttet sjansen til å få satt den et sted der det var mulig å komme til hvis det skulle bli bruk for hjelp.
Hjem";?>

Så gikk jeg i gang med å kikke over motoren. Olje og vann var det der slik det skulle, bensin hadde vi masse av. Strøm på batteriet. Hva med løse plugg-kabler kanskje? Da jeg kom så langt oppdaget jeg at coilen var forferdelig varm, og den ene tilkoblingen for tennpluggkablen var brukket og det hadde rent ut olje nedover. Da jeg dro i tennpluggkablen, fulgte kontakten med, og det var bare en tykk ledning som gikk inn i den brukne coilen. Her hadde vi nok synderen.
Jeg gikk til resepsjonen og hørte om de visste om noe verksted, og jo, de visste om et Citroën verksted på andre siden av øya, og jeg fikk telefonnummeret dit. Jeg ringte og ringte, men ingen tok telefonen.
Så ringte jeg NAF. Der fikk jeg snakke med en hyggelig dame som ikke ante hva en "coil" var, men som skulle bringe beskjeden videre til FDM (dansk ekvivalent) som skulle sende ut en bergingsbil. Jeg fikk også forklart henne at jeg ikek var sikker på om det var mulig å få tak i en coil på øya, og hvis ikke så ville vi gjerne bli tauet om bord i ferja, slik at vi kunne dytte bilen i land i Køben, for der vet jeg hvor man får tak i sånnt. Det var iorden sa hun, og det var bra, for da slipper jeg å forklare det for en bornholmsk-talende mekaniker som ikke vet om han har hjemmel i avtalene sine til å gjøre slikt.
Hjem";?>

Så kom etterhvert bilen fra "Dansk Autoredning". Han så på bilen, og konstaterte slik som meg at coilen var ødelagt, men han mente det var litt pussig at jeg ikke fikk start for det. En 2CV skulle visst klare å starte selv med nesten død coil. Men han visste om et verksted i Nyker, bare 2km fra der vi stod i Hasle, som kanskje kunne ha en sånn coil. Så han ringte dit, og etter mye om og men så fant han i Nyker en slik coil. *Glede*. Så da tok han 2CVen på lasteplanet til bilen sin, og vi satte oss forran. Neptun fikk også være med forran, men han syntes det var litt skummelt stakkar. Så kjørte vi til Nyker, og fikk stablet av bilen og dyttet den inn i verkstedhallen.
Hjem";?>

Så fikk vi byttet coilen, og han mekanikeren skulle starte bilen. Han fikk start på den, men den låt litt undelig da den startet. Den hadde vanskelig å starte, men startet nesten når man slapp tenningsnøklen. Så tok han med en skrutrekker og kortsluttet starteren, og da startet den som et skudd. Her var det nok noe mer som var galt, nemlig tenningslåsen. Han hadde ikke noen tenningslås, men han viste oss hva som var galt. Det som skjer er at tenninga ikke er "på" når man vrir nøklen helt over. Slik at startmotoren går rundt uten at tenninga er på. Og da starter jo ikke bilen. Typisk et sånnt tilfelle der man hadde klart å få start ved å sveive den i gang, eller ved å passe på å lirke, slik at man vrir nøklen helt rundt til startmotoren går, og så slipper den forsiiiktig opp til tenninga slår inn, og da starter den.
Han hadde flere andre kunder der, og hadde ikke tid til å bytte viftereima vår med det samme, men vi var glade for å ha bil som gikk.
Hjem";?>

Så skulle vi betale. Det var ikke bare bare, fordi han tok ikke noe av kort. Vi hadde spurt han Autoredning-fyren om verkstedet tok kort, og blitt forsikret om at ja, det gjorde de. Men dengang ei... Så da gikk vi oss en tur bort til nærmeste matbutikk, der vi kjøpte noen batterier og tok ut penger. Da alt var klart og avgjort, så kjørte vi til Rønne. Det var for sent for spinneriet nå, og Rønne museum var noe vi hadde lyst til å få sett.
Hjem";?>

Rønne museum inneholdt nesten litt for mye informasjon til at vi klarte å få med oss alt, det var ting fra steinalderen, bronsealderen, jernalderen, og så en del inventar som var blitt byttet ut i kirker. I tillegg var det en "nyere" utstilling med ting fra krigen, og fra hvordan en skole og wn handelsbod så ut for hundre år siden. Det var også noe seilbåter og en utstilling fra en Bornholmer som hadde vært i Kongo og samlet med seg en masse forskningsmateriale derfra. De hadde avtrykk av runesteiner der, men hovedsaklig med kristne budskap, og de hadde en utstilling av "guldgubber" som visst var veldig bra. Det var små gull-figurer som var laget av tynn gullfolie som var stemplet med mønster. Det var mange forskjellige mønster, og det vansligste var av en mann med en stokk. Gullgubbene var ca 0.7x1.5cm, altså bitte små. Man vet ikke hva de ble brukt til, men det var beskrevet noen mer eller mindre fornuftige tolkninger der.
Hjem";?>

Etter å ha sett museet dro vi langs Bornholms sydkyst østover. Vi trengte å finne noe sted å spise, og endte opp med å spise i terminalbygningen på flyplassen. Det var bord ute der, slik at Neptun kunne få være med, og han kunne få restene som vi ikke spiste opp.
Så kjørte vi videre østover, ,og var nedom stort sett alle stikkveiene som gikk ned til vannet. i Boderne gikk vi en tur på stranden, og plutselig var det en hund til der. Dtet var en veldig morsom hund, som lekte veldig godt med Neptun. de badet og hoppet og spratt og hadde det kjempefint. Den hunden var veldig flink med kroppspråket sitt, og det gjorde at det ble morsommere å leke en det pleier å være med de treige hundene her hjemme :-)
Hjem";?>

Så kjørte vi videre til Bakke. Der kom vi over et røykeri som var ganske likt det vi hadde vært på i Hasle. Der kjøpte jeg en posjon varmrøkt laks, og Kaja spiste en røkt sild. Det var veldig godt. Neptun syntes også at restene var gode. I bakhagen hadde de geiter også, men vi turte ikke å ta med Neptun dit.
Så var det på tide å kjøre videre. Etter hvert endte vi opp på DueOdde. Det er det sydligste punktet på Bornholm. Her måtte vi parkere et stykke fra vannet og vi gikk på en tre-lagt sti helt ut til stranden. Typisk et sted det går an å komme seg ut til vannet med rullestol eller barnevogn.
Det blåste ganske kraftig, men vi fant oss litt le bak en sanddyne og Neptun skjønnte helt av seg selv at det beste trikset for å ligge behagelig i en skråning var å grave seg et hull og så legge seg oppi hullet.
Hjem";?>

Så slkulle vi gå tilbake til bilen. Vi hadde ikke lyst til å gå "turist-stien", og vi hadde jo med oss GPSen som visste hvor bilen var, så vi gikk litt gjennom "bushen" for å finne bilen. Det var ikke så lett, for plutselig støtte vi på ei myr. Der var det ikke mulig å komme over, og vi begynnte å skjønne hvorfor det var lagt sånn tre-fortau over der. Vi gikk litt frem og tilbake, men kunne ikke finne noe vei over myra. Plutselig kom vi til et område med veldig høyt siv. Det var mye høyere enn oss, og vi kunne se at sivet hadde blitt trampet ned på et sted, noen hadde gått innover i sivet. Så jeg og Neptun listet oss forsiktig innover i sivet og passet på å bare tråkke der noen hadde tråkket før, og... wow.. vi kom igjennom uten å bli våt! Så gikk vi tilbake og hentet Kaja, og kom oss tørskodd over på den andre siden.
Lurer på hvem som har laget det tråkket der... og hvordan de kunne vite at det var trygt å gå der... Da vi gikk gjennom sivet så vi hele tiden dype murhull på bege sider av der vi gikk. Det må va vært noen veldig lokalkjente eller noen med litt følelse for hvordan en myr virker...
GPSen viste oss veien tilbake til bilen, slev om den sa vi skulle gå gjennom en hage der det ikke var lov til å gå, og fremme på Parkeringsplassen hadde vi akkurat penger til en is på deling før vi kjørte videre (og håpte på å finne en minibank på veien)
Legg til kommentar