Onsdag 01. april 2009
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele april 2009 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
31. Mars 2009 |
02. April 2009  |
Kaja:Reise til Stavanger    Spiste frokost, kledde på oss og ga Sofie masse mat. Kjørte bil til Gardermoen og parkerte på P4. Tok shuttlebuss inn til terminalen. Sjekket inn på en automat. Vi hadde bare med håndbagasje. Jentene var veldig flinke i sikkerhetskontrollen, men da Sara skulle gå gjennom metalldetektoren pep den fordi hun holdt hånden innpå den. Da ble hun litt redd og ville ikke prøve på nytt. Jeg gikk gjennom og så Ruth, og så kom Sara heldigvis også. Marius måtte sjekkes litt ekstra, av en eller annen grunn.Vi fant gaten vår (23) og Marius fant frukt og salat og kaffe og juice til oss mens vi ventet på flyet. Barna syntes det var spennende å se ut på flyene. Så ble det vår tur og vi fikk med oss alt pikpakket og kom oss ombord. Vi hadde tre seter på en side av midtgangen og ett sete på andre siden. Sara fikk sitte ved vinduet og Ruth ved siden av henne og jeg utenfor dem, og Marius på andre siden av midtgangen. Det gikk stort sett greit da vi tok av, men da vi nærmet oss innflyving fikk Sara veldig vondt i øret. Vi prøvde å gi henne eplebiter å tygge på og jeg prøvde å få henne til å gjespe mye, men det hjalp visst ikke, og hun hadde kjempevondt og gråt stakkars liten. Så da vi hadde landet tok vi flybussen rett inn til sentrum der vi handlet nesespray og tyggegummi for å ha til flyturen hjem igjen. |
Begravelse for tante Aina Så tok vi taxi til Eiganes kapell. Der traff vi litt av hvert av familie og Marius fikk plassert tingene våre i bilen til Therese. Det var ganske fullt i kapellet. Og masse blomster. Trist med begravelse, men trist på en god måte. Lov å være lei seg. Barna var kjempeflinke og satt stille og bråkte ikke, men Ruth sovnet. Det var forresten en bisettelse og ikke en begravelse, så det var jordpåkastelse inne i kapellet og ikke noe sånn styr med hvem som skal bære kiste ogsånn.Etterpå gikk vi bare tvers over veien til et sted som het Skipper Worse. Der var det både bibliotek og bibeltimer og pilates, men vi hadde et rom der det var smørbrød, brus og kaffe og kaker, og noen fine taler for å minnes tante Aina. |
Tur og mer tur       Da minnestunden var ferdig hadde vi et logistikkproblem med flere folk enn bilene hadde plass til. Ganske mange skulle samles ute hos Rolv Christian på Forus. Marianne og jeg hadde lyst til å gå tur, og hun visste om en park med en lekeplass, så da gikk vi dit mens de andre kjørte. Det var litt langt for Ruth å gå, men da vi kom frem kviknet hun til. Det var bare en dumpehuske, en sandkasse og et lite hus på lekeplassen, men vi fant på mye moro likevel. Bl.a. lette vi under løvet etter spennende ting og grønne vekster. Våren var kommet langt i Stavanger, så det var grønne planter overalt. Snøklokker og krokus var avblomstret, påskeliljer sto i blomst og tulipaner var på god vei opp i hagene rundt omkring. Og så tegnet vi opp paradis i sandkassen. Alle fikk prøve, og Sara imponerte stort med god oversikt over hvordan man hoppet og hun var den flinkeste til å kaste steinen så den traff riktig rute.Etterhvert kom Rolv Christian og hentet oss og så kjørte vi ut til ham på Forusstraen. Der fant vi ut at vi hadde lyst til å gå enda mer tur, og lete etter en geocache som skulle ligge i nærheten. Men først måtte vi trøste Sara som falt og skrubbet kneet sitt. De som ble med på tur var Rolv Christian, Bestefar, Kristin, Marianne og jeg. Bestefar fikk ha Mariannes GPS og jeg fikk ha Rolv Christian sin, og så gikk vi ned til stranden der vi fant cachen på første forsøk. Hurra! Det var så gøy at vi ville ta en til, men den neste var litt lenger unna. Vi måtte gå gjennom et industrifelt, over jernbanen og en stor vei, gjennom et boligområde og mellom masse fotballbaner der det var fullt av unger som var i full gang med trening. Til slutt fant vi fjellknausen der cachen skulle være, og endte opp med å klatre opp på fjellet fra den bratte siden. Men noen cache fant vi ikke, og tilslutt måtte vi gi opp for det var ikke så lenge til Marianne skulle fly hem igjen. Så min suksessrate på geocaching har gått fra 0 til 33% i løpet av dagen. Før hadde jeg lett etter én som vi aldri fant, nå har jeg lett etter 3 og funnet én. Men det var veldig deilig å gå tur og fin utsikt fra toppen av fjellknausen. |
Aldri mer på tur uten Nine...Da vi kom tilbake fra tur ble det mat for hele flokken: Marianne, Roar, Merethe (og Majka), Bestefar og Anne, Rolv Christian og Kristin, Marius, Sara, Ruth og meg. Og så begynte vi å pysje barn og lage senger til dem, mens de som skulle ha fly begynte å dra til flyplassen. De måtte dra to turer siden de var så mange og det bare var en bil der.Det gikk greit å lese for barna, men en liten stund etter at Ruth var lagt fant hun plutselig ut at hun ikke kunne sove uten Nine og begynte å gråte helt hysterisk. Hun hikstet og gråt og ropte på Nine og ville ikke egentlig høre på noe som helst. Men jeg satt hos henne og strøk henne på ryggen og snakket med henne, og etterhvert roet hun seg litt ned så hun klarte å ligge mer og mer stille. Jeg satt hos henne helt til hun ble trøtt og nesten sovnet. Da sa hun til meg "Mamma, nå vil jeg ikke at du skal kose med meg mer." Så pakket jeg henne inn i dynen og sa natta og hun la seg til å sove. Sara lå på en madrass på gulvet og var allerede blitt helt stille. Så gikk jeg ned og snakket med Marius og Kristin, og Rolv Christian som tilslutt kom tilbake fra siste taxitur til flyplassen. Jeg spurte Rolv Christian om han hadde noe sterkt å drikke, jeg syntes jeg kunne trenge en drink etter den lange dagen. Han hadde konjakk og whisky så jeg valgte whisky. Da kom han tilbake med en cask strength Laphroaig 10yo og sa "Jeg har bare denne". Hehe. Stakkars meg. ;-) De andre drakk rødvin, og så fikk vi bløtkake som var igjen fra før på dagen. Det var faktisk veldig godt. Vi var ganske utslitte så vi la oss i halv elleve-tiden alle sammen. |
Kommentarer til siden:
Hufza -
Lurt å drikke litt av og til når flyet går opp og ned. (16:11 2/4-09)
Kaja -
De fikk både drikke og tygge eplebåter men det hjalp ikke for Sara. hun har slitt mye med ørebetennelser som liten og har nok ører som er ekstra følsomme for sånt. (16:37 2/4-09)